av fransk-australieren MICHEL DESMARQUET
Han sier han har fått spesiell hjelp av
"dem" til å kunne huske alle opplevelser, detaljer,
etc. som gjengis i boken. Det tok tre år før han lyktes å
få boken utgitt - den ble for utrolig for forlagene - men den
er nå gjenopptrykket i fem nye opplag.
Den da (i 1989) 58 årige Michel får en plutselig
innskytelse til å stå opp kl halv ett på natten og skriver
en beskjed til sin kone at han blir borte i ti dager. Så går
han ut, ned trappen fra sitt hus i nordøstre Australia og blir med ett tatt opp i et fartøy som
"kjøres" av en "stor" kvinne. Bortsett
fra den fysiske størrelsen er det ikke noe som avviker fra en
vakker jordkvinne. Hun tar ham med over til et annet
jordplan eller en parallell jorddimensjon via et eggformet fartøyet på ca 70 meter i diameter som han fikk
opplysninger om senere. Fartøyet utstrålte en blåaktig
aura.
her
er trappen og stedet hvor Michel hevder han ble "sugd
opp" i ett 70m eggformet fartøy i 1989
Denne dimensjon, får han vite - eksisterer i en annen
romtid-dimensjon, der bl.a. de savnede fra BERMUDA-triangelen
befinner seg. På dette plan foregår det tilsynelatende ingen
aldring som på vårt jordplan/dimensjon. Denne romkvinne var
meget vakker men dog stor og høy - han sier hun var 2,9 m
høy!! Hele besetningen så ut til å bestå av kvinner - men
senere fortalte den heromtalte kontaktperson som kalte seg
THAO at de i virkeligheten var dobbeltpolede eller
beggekjønnsvesener i ett - altså en harmonisk blanding av
både det kvinnelige og det mannlige i ett og samme legeme. At
"formeringen" da var viljesstyrt og ikke
instinktstyrt som i dyreriket - som jordmenneskene fortsatt
tilhører. (Når man leser lenger ut i fortellingen går det
fram at noen viljemessig kunne skape sine kropper, mens andre
fortsatt ble "født" - men hvordan selv
befruktningen skjedde for disse går det ikke frem av teksten
slik jeg har lest det. R.Ø.anm. )
Men da forfatteren av boken fortsetter å bruke betegnelsen
"hun" for den dobbeltpolede kontaktpersonen - ET’en
- så gjøre jeg det samme her.
I begynnelsen foregikk samtalene språklig med fransk tale -
men snart oppdaget han å kunne sende og motta tankene
direkte, hvilket han fant så mye enklere.
Besøker den
stråleskadde kloden AREMO X3
Etter turen til den parallelle jorddimensjon reiser de til
en planet som hun kaller AREMO X3 - der de har et oppdrag med
å overvåke virkningene etter atomare ødeleggelser på den
kloden og også i en by der som han sier minner om New York.
På planeten fantes genetisk skadde mennesker etter dette
atomare misbruk - disse hadde misdannelser som spedalskhet og
mongoloide uttrykk - ellers var de som jordmennesker - noen
minnet om polynesiere skriver han. De levde bl.a. av fisk de
klarte å fange, selv om også denne delvis var forurenset av
atomødeleggelsene. Kun noen av dem var fortsatt
forplantningsdyktige. Temperaturen der disse levde var på
nærmere 30 gr.C om dagen. (Svensken Ante
Jonson fikk tilsvarende lov å være tilskuer til en slik
stråleskadd klode under en av sine turer i rommet i 1985-6.
Tydeligvis ønsket de å gi mest mulig av advarsler om hvilken
farefull vei som menneskeheten her på jorden er inne på - i
denne sammenheng med atomvåpen.)
Hun fortalte at forfedrene til disse mennesker også hadde
kolonisert jorden for omtrent 250000 år siden, og at disse
som de så på skjermene fra skipet var etterkommere av samme
rase, men disse hadde altså utløst en atomkrig for 150 år
siden, og de overlevende var dem som de betraktet via
skjermene i skipet.
Hun sa at de fra tid om annen ankom for å studere
strålingsskadene og de langsiktige virkningene. Disse
degenererte menneskene så nå på overvåkerne som guder -
slik også menneskene på Jorden gjorde i fortiden fortalte
hun.
i
fortiden var gudenes skip noe man både fryktet og beundret
bilde r-ø
På skipets skjermer ser han også at disse skadde
mennesker stadig ble angrepet av dyr med utseende som
kjempemaur - men med størrelse som hester, og de kunne
likeledes bevege seg så hurtig som hester. Romfolkene tok
prøver av disse "kjempemaur" for å finne ut av hvorfor de
hadde utviklet denne kjempestørrelse - de mente det var av
stråling fra atomkrigen der som hadde skapt bestemte mutasjoner.
Til en viss grad hjalp innbyggerne å fjerne disse muterte
"maur" men hun sa at de normalt aldri blander seg
inn i andre rasers utvikling, og evt. da kun i det skjulte.
Dette for ikke å ta fra dem den naturlig læreprosess gjennom
dette "å lære å klare seg selv".
Om bord på fartøyet fikk han en slags fruktsaft og et
slags brød analogt med det som i bibelen kalles
"manna". Meget næringsrikt og mettende laget av
hvete og havre.
Hele deres fartøy blir teknisk overvåket fra deres
hjemplanet som er som en intergalaktisk base for skipene. De
bruker "arabiske tall" av den grunn at det var de
selv som innførte disse til jorden påstår de.
skulptur av en tilsv. høy 'dame' - som
finnes ved Damanhur-senteret i nord-italia. Omtrent samme
forhold mellom mannen her - som også ligner litt på Michel D.
og romdama "Thao"
Planeten "Bakaratini"
Først litt mer romkolonisatorenes
hjemklode: Hun sier at for 1.35 millioner år siden var
deres hjemplanet "Bakaratini" under sterk avkjøling, slik at de måtte
"finne seg" en ny klode å fortsette å leve på.
Deres hjemklode ville bli ubebebar om 500år regnet de ut. De hadde da bebodd deres
hjemklode "Bakaratini" i stjernebildet "Kentauren" i 8
millioner år. De var av en sort rase med tykke lepper og
flate neser - men meget intelligente. En annen rase hadde
også kolonisert "Bakaratini" - en gul rase
som de sier ankom 400 år før den sorte rase. Dette var hva
vi på jorden kaller den kinesiske rase. Disse to raser hadde
på planeten "Bakaratini" hatt mange feider seg imellom. "Overvåkerne"
forsøkte å få til ro - men kriger brøt regelmessig ut.
Samtidig var naturkatastrofer der med å tynne ut befolkningen av
begge raser.
Men de hadde bygd opp et velfungerende samfunn
der - det beskrives
arbeidsuker tilsvarende 12 timer pr. uke. På den kloden var
en uke 6 dager og 21 timer. Men så kom maktsyke personer -
"politikere og byråkrater" til makten. Etter lang tid i fred kom det derved til krig mellom disse
to raser - en høyteknologisk atomkrig som utslettet nesten
hele befolkningen. Temperaturen falt
deretter til minus 40gr.C
og de få overlevende sultet, noen overlevde i særlige
tilfluktsrom. Den opprinnelig befolkning var på 7 milliarder
sorte og fire milliarder gule. Thao sier: "våre
historiske nedtegnelser viser at 235 overlevde katastrofen - 6
av dem var barn. Disse statestikkene var tatt seks år
etterpå."
Ingen trær eller dyr fantes
mer. De måtte ty til kanibalisme for å overleve - de spiste
de svakeste som bukket under. Men de hadde tekniske mulighet til å hente vann meget
dypt i havet og rense dette og i havet fantes noen sjødyr de
kunne spise.
atomkrigen skapte mutasjoner
av før ufarlige insekter slik at noen disse ble kjempestore -
slik som denne "praying mantis" - og en voldsom
trussel for de få overlevende mennesker og overvåkerne var
igjen aktive med å utslette disse slik bildet forteller
Så ut fra disse få overlevende ble det gradvis oppbygget
en ny befolkning - det sies her at på 150 år var
befolkningen på 190000 sorte og 85000 gule mennesker. I denne
periode hjalp Thaos forfedre (altså kontaktpersonen her)
denne pinte selvdestruerte klode med å innføre nye planter
og parvise dyrearter på planeten som kunne tilpasse seg
klimaet der og formere seg naturlig.
Hun sier menneskene på et tidspunkt oppdager ATOMET, og at
dette med atomkriger stadig gjentar seg når sivilisasjonene
når et særlig utviklingstrinn. Videre sier hun at hele
universet er et kjempemessig atom - og at alt blir berørt av
det. (side 32)
Men 150.000 år etter atomkatastrofen på "Bakaratini"
hadde folket utviklet seg mye åndelig og teknologisk - folket
hadde lært av tidligere feil og lidelser. De to rasene hadde
utviklet sterke gjensidige bånd.
JORDENS KOLONISERING
De gir sin versjon av
Jordens kolonisering fra andre kloder - og selv om de gir
andre navn enn andre "ufo-kontakt-kilder" kan
hovedtrekkene rimelig godt passe. Likeledes kommer det her
noen andre tidsangivelser - men heng deg ikke så mye opp i
tidsangivelsene - se mer på hovedtrekkene.
Som nevnt over sies det at for 1.35 millioner år siden var
denne sorte rases hjemplanet under sterk avkjøling, slik at de måtte
"finne seg" en ny klode å fortsette å leve på.
De
la ut på en utforskningferd i galaksen på leting etter nye
kloder å leve på. Det skrives at da de oppdaget solsystemet
"vårt" fant de
liv/mennesker på Mars. Ikke tekniske - men åndelige
mennesker - ca 1,4mhøye av mongolsk type som levde som
stammer i steinhytter i en sparsom flora og fauna. Kun lave trær
- de største 4m høye, men gress og korn a-la bokhvete. . På
Mars levde også en dverggeit, noen store harelignende dyr,
flere arter av rotter og det største dyret noe som minnet om
en bøffel, men hode som en Tapir. Samt noen fugler og tre
typer slanger forteller Thao.
Men de fant ut at også Mars var i nedkjøling
og at den ikke ville kunne bebos etter 4-5000år. Derfor dro de
to forskningsfartøyer videre - til Jorden og landet i området der det var
ett stort kontinent av Australia-nyGuinea-Indonesia-Malaysia -
alt dette dengang beliggende under ekvator, da polene ikke er
der de nå er.
Den gule rase derimot slo seg ned ved
Bengal-bukten og i Burma hvor de bygde byer og forsøksfarmer.
Fra "Bakaratini" hadde disse tatt med seg
grønnsaksplanter som kål, persille og noen andre planter. Og
de gule lyktes bedre med hvetedyrkningen - fire typer ble
dyrket. Risen derimot fantes på Jorden fra før sier hun.
Innen de valgte seg "plasser" å bo,
hadde de utforsket hele jorden, og var overrasket å finne at
det ikke fantes menneskelig liv fra før. Rigtignok fant de
store "aper".
(muligvis menes med dette de fjerne,
degenererte etterkommerne fra de "utviste"
/etterlatte fra LYREN systemet helt tilbake fra 22mill.år
siden jf. romkontakten Semjases opplysninger - rø)
I løpet av femti år hadde syv millioner mennesker av
disse to raser blitt overført fra "Bakaratini" til
Jorden og etter dette vendte ingen tilbake dit - da planten der
ble til en kald ørken som Mars er idag.
Da Jordens gravitasjon var større enn på "Bakaratini"
var dette i begynnelsen en gene, men deres størrelse avtok
etterhvert fra de ca.2,3m. Jorden hadde på den tiden en annen
egenrotasjon og likeledes var året - en runde rundt solen -
på 280 dager. Klimaet var mye mer fuktig enn idag. Et rikt
dyreliv fantes - bl.a. kjempekrokodiller på 15 meter, store
fugler og slanger på 25m!! Endel
kornsorter tok de med seg - bl.a. maisen og hveten som nevnt,
og også bananen og appelsinen (-trær). Likeledes med mange dyr som geita og kenguruen. Spesielt
sistnevnte hadde store problemer med å tilpasse seg livet her
sier hun.
tar med et utdrag på engelsk:
‘Herds of huge zebras roamed the country, in
company with enormous edible birds, referred to as
‘dodos’, very large jaguars, and another bird
measuring almost four metres in height, which you
have called Dinornis. In certain rivers, there were
crocodiles up to 15 metres in length and snakes 25
to 30 metres long. They, at times, nourished
themselves on the new arrivals.
‘Most of the flora and fauna on Earth was
totally different from that on Bakaratini - both
from a nutritional and ecological point of view.
Numerous experimental farms were established in an
endeavour to acclimatise plants such as sunflower,
maize, wheat, sorghum, tapioca and others.
‘These plants either didn’t exist on Earth or
else existed in such a primitive state that they
couldn’t be consumed. The goat and the kangaroo
were both imported, for the immigrants were quite
partial to these, consuming them in great numbers on
their planet. They were particularly keen to raise
kangaroos on Earth, experiencing enormous
difficulties however, in acclimatising them. One of
the main problems was food. On Bakaratini, the
kangaroo fed on a fine, hardy grass called arilu,
which was totally unknown on Earth. Each time the
Bakaratinians tried to grow it, it died, attacked
always by millions of microscopic fungi. So it
happened that the kangaroo were hand-fed, so to
speak, for several decades, as they gradually
adapted to the grasses on Earth.
‘The black race persevered in its endeavours
and finally succeeded in growing the plant, but it
had taken so long that the kangaroos no longer
required more than their new pastures. Very much
later, some arilu plants took root and, as there
were no animals to eat them, they spread throughout
Australia. They still exist under the botanical name
Xanthorrhoea and the popular name '‘grass
trees’’.1
‘On Earth, this grass grows much taller and
thicker than it did on Bakaratini, but that often
happens when species are introduced from other
planets. This plant is one of the rare vestiges of
those distant times.
|
De utvekslet varer og hadde magnetiske fartøyer til
transport.
De hadde en religion - Tackioni - som var basert på
reinkarnasjon. Deres styre var valg av leder i hvert distrikt
som sammen med åtte eldre vise styre samfunnet - helt uten
"partier" - men gjennom omdømme for hederlig
rettskaffenhet og visdom. (slik bl.a. Tibet ble styrt før
Kina invaderte landet. R.Ø.anm.)
Tyver og lovovertredere ble straffet meget hardt - slik at
det ikke var praktiske behov for fengsler etc.
En blandet gruppe av sorte og gule slo seg etter ca 300 år
ned i området ved dagens Sør-Afrika, et område som rent
fysisk har forandret seg lite siden dengang, sier hun - men
ikke Sahara og de nordøstre delene av Afrika. Fra Afrika tok
de med seg nye dyrearter - bl.a. elefanten, giraffen og
bøffelen. Men derfra smittet også nye sykdommer som gulfeber
som drepte millioner på kort tid. Det tok år før de
hadde funnet en medisin mot denne.
Etter dette var det 795 millioner av den sorte rase.
Michel spør hvorfor de ikke fikk hjelp "fra dem"
med bl.a. sykdomsbekjempelse - og her svarer Thao klokt at menneskene
er her for å lære gjennom egen erfaring å utvikle seg
åndelig (altså kosmisk innsikt) - og at de derved ikke
kan blande seg inn i denne prosessen utover en viss grad.
Senere dro en gruppe på ca. en halv million sorte til
området i Nord-Afrika hvor Rødehavet finnes idag - men det
var land der dengang. Alle disse raser bortsett fra de
utvandrende til Afrika - hadde dengang avanserte våpen som
bl.a. laservåpen som var under kontroll av en egen gruppe som
de styrende igjen bestemte over. Hver rase hadde gjensidige
diplomater, ambassadører og observatører hos hverandre. Og
freden varte i 3550 år.
Men
gruppen i Nord-Afrika overga det tidligere fungerende sosiale
samfunnssystem til maktsyke prester og resultatet ble lik med mange av
de problemer vi ser på Jorden idag - korrupsjon, prostitusjon,
rusmidler og lovløshet. De skattla sine innbygger hardt og det ble
sosiale klasser mens den åndelige kunnskapen forsvant der. Tilslutt ble
det menneskeofringer og åndsmakten støttet av våpenmakt.
Men her grep "de kosmiske overvåkerne" inn og
fjernet de korrupte maktprester og fikk gjenopprettet den
"gamle" orden av visdomsstyre. Til dette benyttet de
bl.a. en slags kollektiv suggesjon eller hypnose - og senere
spør Michel hvordan dette er mulig - hvorpå hun gjør en
demonstrasjon av dette der han "opplever" at hele
skipet plutselig kolliderer med en komethale og kommer ut av
kontroll. Denne illusjons- demonstrasjonen var så virkelig at
han faktisk trodde det var slutten skriver han. Hun brukte
kometbildet som "kopling" sier hun, fordi dette
bildet litt tidligere hadde kommet opp på en av overvåkningsskjermene
i skipet og slik sett var
"kjent" for ham.
Men så tilbake til de gamle tider og sivilisasjonenes
oppbygging:
Igjen ble det bygget nye byer langs elvedalene og der
Rødehavet nå er. Mange hadde sterke psykiske evner som
healing, telepati og levitasjon.(fra side 44)
På
hjemplaneten "Bakaratini" hadde ikke disse raser blandet seg genetisk,
men her på Jorden skjedde det i økende grad genetiske blandinger. En
blanding av dette ble den arabiske rase som bosatte seg i området som i
dag kalles Algerie, Tunisia - Nord-Afrika. Men den var ikke slik vi
kjenner den idag med det samme - klima og tid formet denne rase etter
hvert.
link til del 2
tores
mail til meg etter at han hadde lest denne boken - hans
meditative eller 4-D opplevelser om det
