Det er så
mye interssant i denne boken at jeg også MÅ klippe litt fra kap.7 som
heter:
Den spontane dansen
«Hvordan blir man spontan?» spør noen.
Spontaniteten bygger på trygghet. I trygge omgivelser merker vi at vi
kan bli mer spontane, kan slippe noe av kontrollen og ta risken på å
kanskje bli misforstått eller at vi kan komme til å si noe som ikke er
helt gjennomtenkt. Langs vår utviklingsvei blir vi også bedre kjent med
oss selv og våre behov; og vi forstår og leser andres behov bedre. Alt
dette gjør oss tryggere i ulike situasjoner og gjør vi kan håndtere ting
mer spontant. I vår utvikling vokser kreativiteten sammen med
intuisjonen og vi finner spontant de gode løsningene, og morsomme eller
kloke replikker kommer flytende til oss. Vi vet også spontant når vi
skal tie. Spontane personer har ofte utviklet god tilgang til sine
sanseaspekter gjennom åha renset ut det som har hindret dem i å se seg
selv klart.
Evne til konstruktiv og kjærlig
spontanitet vitner om en balansert og sunn psyke. Livet knar oss, og vi
kommer oss ikke unna åutvikles. Vi skal alle bli kjærlig spontane. Dette
tar tid! Med målretta selvutvikling, som mange nå har begynt å
interessere seg for, går det raskere.
Psykologien er studiet av kreativ
tilpasning til omgivelsene, og spontanitet vurderes som en viktig faktor
ti psykisk sunnhet. Ved spontanitet flyter personens tilganger sammen,
og ting skjer uten at det er planlagt eller kalkulert på forhånd. Det
bare skjer spontant, ved «organismisk selvregulering».
«... Taos bevegelser er ikke påtvungne,
men skjer naturlig og spontant. ~ Spontanitet bør kjennetegne alle
menneskelige handlinger. »
Fritjof Capra
«Fysikkens Tao»
Spontanitet og ærlighet
Det krever mye av hver enkelt å forholde
seg til strømmen av ulike utrykk og opplevelser - og danse med det som
skjer. Universet vil konsekvent bidra til at vi kommer i flyt og
utvikler oss. Å
ta imot det om kommer, ikke avvise det,
er å ta imot den kosmiske underosrnnga. På sikt skal vi oppleve fullt
ut.
«The snow goose need not
bathe to make itself whiter.
Neither need you do
anything but be yourself»
Chuang-Tzu
«The Revolution of Heaven»,
6», her fra Thomas Merton:«The Way of Chuang Tzu»
begjærene
Vi skal naturlig og spontant leve ut vår
«standard» i vår utvikling, som uttrykkes ved våre begjær. Som tidligere
nevnt mener ikke taoistene at vi skal stenge begjærene ute, men «la dem
flyte». De er viktige i vårt bevissthetsliv.
Ifølge Martinus er begjærene «alt
bevidsthedslivs moder», og .... Det, vi i den daglige tilværelse kalder
«længsel», er således i sin dybeste analyse jegets urkraft, jegets
absolutte evige urokkelige tilknytning til livet...
«Livets Bog» bind 2, stk 513
Dersom vi respekterer og realiserer våre
lengsler, bidrar dette til vår utvikling, vår flyt. Går vi imot lovene
som hersker i naturen ved å følge unaturlige begjær og ønsker, vil dette
føre til ubehag i våre liv. våre naturgitte begjær skal vi anerkjenne,
og så mettes de etter hvert. Dette gir igjen plass for nye behov og
lengsler som kommer fram i oss.
Martinus beskriver «hunger og -
mættelsesprincippet», som er en sentral livlov
for all opplevelse av liv, og som
driver oss mot kontrasten det vi er mette av. Når det levende vesen har
opplevd noe til fullkommenhet, minker interessen for dette og det
oppstår en hunger er et nytt interesseområde. Dette styrer og driver vår
utvikling på damentalt vis.
*
fra s.241:
Ame Næss skriver at «omsorg flyter
naturlig der ens «selv» er utvidet og ut~ypet slik at beskyttelsen av
den frie Naturen er følt og opplevd som en beskyttelse av oss selv. » -
Han skriver også: «Hvis virkeligheten er slik den opp leves av
det økologiske «selv», følger vår adferd naturlig strenge normer for
miljø-etikk. »
«Ecology, Community and
Lifestyle: Outline of an Ecosophy»
Martinus skriver om de som har «nådd
fram til allkjærligheten»:
«De fornemmer således, at dette at
gøre ondt mod andre levende væsener, gør ondt i dem selv, og kan derfor
i samme grad som denne fornemmelse gør sig gældende, ikke gøre ondt mod
nogen. »
«Vejen til indvielse», småbok, artikkel
2, kapittel 3
Dette er en nestekjærlig motvilje mot å
skape lidelse, basert både på intelligensmessig forståelse så vel som
følelsesmessig innlevelse. Nestekjærligheten, eller allkjærligheten, er
det store kosmiske målet nå, langs vår vei mot å bli «rigtige
mennesker», forklarer Martinus.
Naturen er variasjon og orden, hvor alt
levende synes å tjene en hensikt og være del av et samspill, et system.
Den er som helhet alltid i bsolutt balanse. Mennesket kan imidlertid
forstyrre mangfoldet eller ien balansen som naturlig finnes, men de
evige lovene leder tilbake til evekt igjen. Disse arbeider også på å
skape balanse i oss mennesker. ttopp denne balansen er viktig på vår
utviklingsvei videre.
Fra s.243:
"Den
større Naturen er uendelig og strekker seg ut over det vi i dag kan
sanse. Vårt holografiske univers er oppbygd som liv inne i liv, og det
vi ser som vår fysiske himmel, er tomrommet mellom den kloden vi lever
på og andre himmelkropper i nabolaget.
Blodcellene våre, eller eksempelvis
alle bakteriene som befinner seg i kroppen vår, opplever nødvendigvis
vår organisme som «natur», og samspillet i organismen blir ifølge
Martinus opplevd av mikrovesenene som «naturkrefter». På sikt vil vi
greie å integrere kunnskap om hvordan de ulike kosmos relaterer seg til
hverandre.
Hva får allkjærlighet til å vokse fram i
oss? Her skal det lidelse til, som utvikler vår følsomhet og vår empati.
Motgang og smerte får oss, steg for steg, til å erkjenne og rense ut vår
primitive og dyriske side. Mørket viker ved at vi selv, i vår egen
skjebne, får oppleve den smerten vi selv gang på gang har påført våre
medskapninger. Det er i dette perspektivet meningsløst å bebreide andre,
sier Martinus. Hver virkning av våre handlinger skapes ved det
universelle karmaprinsippet, som styrer energiene vi danner ut i
kretsløp, i buer som kommer tilbake til sitt opphav. Ved at vi får
oppleve det vi selv har «sendt ut», får vi individuelt tilpasset
undervisning, høster erfaringer som gir læring - og flyter langsomt mot
balanse og helhet. Vi
blir mer og mer finstemte. Langs veien
videre blir vår lidelse gradvis utløst av ubalanser som vi før ikke
evnet å registrere.
Om
det i et høyere perspektiv er
meningsløst å bebreide andre, så betyr selvsagt ikke det at vi ikke skal
sette grenser og rettlede hverandre. Dette fungerer best når vi greier å
gjøre det med vennlighet, ut fra hjertet. Vi får opplevelser som ligner
de vi har utsatt andre for, både i intensjon og effekt, ifølge Martinus.
At vi, når vi handler umodent og
respektløst - lovmessig før eller senere selv via karmaloven får oppleve
manglende respekt fra en annen - det er da en balanse allerede i det!
Når vi er blitt modne for å kjenne
smerten rive dypt i oss og erkjenne den, utvikler vi medfølelse!!!
*
Martinus åndsvitenskap er idag hverken
en allment kjent eller akseptert vitenskap. Dette stemmer også godt med
det Martinus skriver om bevissthetsutvikling.
Han påpeker at man må ha gjennomgått en
viss mengde lidelser før man for alvor begynner å stille de spørsmålene
som kosmologien gir svar på.
Spørsmål som:
Finnes en Gud? Hvis det finnes en
allkjærlig Gud, hvordan kan vi da forklare urettferdighet og lidelse?
Hva er meningen med Livet? Finnes det et liv etter dette? Er det mulig å
skape fred?
Den naturvitenskapelige revolusjon
innebar en stor forandring i det vestlige verdensbildet, - fra en
aristotelisk logikk, det vil si kategorisering og enkle, logiske
slutninger - og et kirkelig verdens-bilde med en jordklode i sentrum,
omringet av himmelkropper som strebet etter å finne sine plasser i
fullkomne sirkler rundt jorda. Veien derfra gikk til nåtidas
verdensbilde, hvor bare materie, energi og naturlover eksisterer, og
begrepet Gud sees som en fantasifull eller naiv rest fra en svunnen tid.
Denne forandringa tok flere hundre år.
«Martinus' kosmologi står egentlig ikke i
motsetning til hverken det materialistiske eller det religiøse
paradigmet, men utgjør en klar og intelligent syntese av dem begge,»
skriver Magdalena Rosell.
Framtida handler derfor ikke om å
forkaste alt det gamle - men innlemme det i et altomfattende
tankesystem.
Jeg håper disse utdrag har inspirert deg
til å støtte Gretas's tanker og ideer ved å kjøpe et eksemplar av denne
nye boken hennes.
Link:
https://yesforlag.no/
Se ellers link til 'Shivas dans'- en artikkel
hun skrev og ble gjengitt i det danske tidsskrift KOSMOS i 1997. https://www.martinus.dk/da/onlinebibliotek/kosmos/kosmos/1997/kos1997-06-110.php
Link til omtale av hennes bok "livskrefter -
perspektiv på selvhjelp"
https://martinus.galactic.no/gretabylund/
med visse utdrag fra den boken i menyen til venstre
der.
Greta Bylund