litt mer om

Greta Bylunds nye  bok (2018) om sin søken etter sannheten.

Den uendelige flyten

del 1 av omtale om boken

Det er så mye interssant i denne boken at jeg også MÅ klippe litt fra  kap.7 som heter:

Den spontane dansen

 

«Hvordan blir man spontan?» spør noen. Spontaniteten bygger på trygghet. I trygge omgivelser merker vi at vi kan bli mer spontane, kan slippe noe av kontrollen og ta risken på å kanskje bli misforstått eller at vi kan komme til å si noe som ikke er helt gjennomtenkt. Langs vår utviklingsvei blir vi også bedre kjent med oss selv og våre behov; og vi forstår og leser andres behov bedre. Alt dette gjør oss tryggere i ulike situasjoner og gjør vi kan håndtere ting mer spontant. I vår utvikling vokser kreativiteten sammen med intuisjonen og vi finner spontant de gode løsningene, og morsomme eller kloke replikker kommer flytende til oss. Vi vet også spontant når vi skal tie. Spontane personer har ofte utviklet god tilgang til sine sanseaspekter gjennom åha renset ut det som har hindret dem i å se seg selv klart.

 

Evne til konstruktiv og kjærlig spontanitet vitner om en balansert og sunn psyke. Livet knar oss, og vi kommer oss ikke unna åutvikles. Vi skal alle bli kjærlig spontane. Dette tar tid! Med målretta selvutvikling, som mange nå har begynt å interessere seg for, går det raskere.

 

Psykologien er studiet av kreativ tilpasning til omgivelsene, og spontanitet vurderes som en viktig faktor ti psykisk sunnhet. Ved spontanitet flyter personens tilganger sammen, og ting skjer uten at det er planlagt eller kalkulert på forhånd. Det bare skjer spontant, ved «organismisk selvregulering».

 

«... Taos bevegelser er ikke påtvungne, men skjer naturlig og spontant. ~ Spontanitet bør kjennetegne alle menneskelige handlinger. »

Fritjof Capra «Fysikkens Tao»

 

 

 

Spontanitet og  ærlighet

Det krever mye av hver enkelt å forholde seg til strømmen av ulike utrykk og opplevelser - og danse med det som skjer. Universet vil konsekvent bidra til at vi kommer i flyt og utvikler oss. Å ta imot det om kommer, ikke avvise det, er å ta imot den kosmiske under­osrnnga. På sikt skal vi oppleve fullt ut.

 

 

«The snow goose need not bathe to make itself whiter.

Neither need you do anything but be yourself»

Chuang-Tzu

«The Revolution of Heaven», 6», her fra Thomas Merton:«The Way of Chuang Tzu»

 

 

begjærene

Vi skal naturlig og spontant leve ut vår «standard» i vår utvikling, som uttrykkes ved våre begjær. Som tidligere nevnt mener ikke taoistene at vi skal stenge begjærene ute, men «la dem flyte». De er viktige i vårt bevissthetsliv.

 

Ifølge Martinus er begjærene «alt bevidsthedslivs moder», og .... Det, vi i den daglige tilværelse kalder «længsel», er således i sin dybeste analyse jegets urkraft, jegets absolutte evige urokkelige tilknytning til livet... «Livets Bog» bind 2, stk 513

 

 

Dersom vi respekterer og realiserer våre lengsler, bidrar dette til vår utvikling, vår flyt. Går vi imot lovene som hersker i naturen ved å følge unaturlige begjær og ønsker, vil dette føre til ubehag i våre liv. våre naturgitte begjær skal vi anerkjenne, og så mettes de etter hvert. Dette gir igjen plass for nye behov og lengsler som kommer fram i oss.

 

Martinus beskriver «hunger og - mættelsesprincippet», som er en sentral livlov for all opplevelse av liv, og som driver oss mot kontrasten det vi er mette av. Når det levende vesen har opplevd noe til fullkommenhet, minker interessen for dette og det oppstår en hunger er et nytt interesseområde. Dette styrer og driver vår utvikling på damentalt vis.

 

*

fra s.241:

Ame Næss skriver at «omsorg flyter naturlig der ens «selv» er utvidet og ut~ypet slik at beskyttelsen av den frie Naturen er følt og opplevd som en beskyttelse av oss selv. » - Han skriver også: «Hvis virkeligheten er slik den opp leves av det økologiske «selv», følger vår adferd naturlig strenge normer for miljø-etikk. »     «Ecology, Community and Lifestyle: Outline of an Ecosophy»

 

 

Martinus skriver om de som har «nådd fram til allkjærligheten»:

 

«De fornemmer således, at dette at gøre ondt mod andre levende væsener, gør ondt i dem selv, og kan derfor i samme grad som denne fornemmelse gør sig gældende, ikke gøre ondt mod nogen. »

«Vejen til indvielse», småbok, artikkel 2, kapittel 3

 

 

Dette er en nestekjærlig motvilje mot å skape lidelse, basert både på intelligensmessig forståelse så vel som følelsesmessig innlevelse. Nestekjærligheten, eller allkjærligheten, er det store kosmiske målet nå, langs vår vei mot å bli «rigtige mennesker», forklarer Martinus.

 

Naturen er variasjon og orden, hvor alt levende synes å tjene en hen­sikt og være del av et samspill, et system. Den er som helhet alltid i bsolutt balanse. Mennesket kan imidlertid forstyrre mangfoldet eller ien balansen som naturlig finnes, men de evige lovene leder tilbake til evekt igjen. Disse arbeider også på å skape balanse i oss mennesker. ttopp denne balansen er viktig på vår utviklingsvei videre.

 

 

Fra s.243:

"Den større Naturen er uendelig og strekker seg ut over det vi i dag kan sanse. Vårt holografiske univers er oppbygd som liv inne i liv, og det vi ser som vår fysiske himmel, er tomrommet mellom den kloden vi lever på og andre himmelkropper i nabolaget.

 

 Blod­cellene våre, eller eksempelvis alle bakteriene som befinner seg i kroppen vår, opplever nødvendigvis vår organisme som «natur», og samspillet i organismen blir ifølge Martinus opplevd av mikro­vesenene som «naturkrefter». På sikt vil vi greie å integrere kunnskap om hvordan de ulike kosmos relaterer seg til hverandre.

 

Hva får allkjærlighet til å vokse fram i oss? Her skal det lidelse til, som utvikler vår følsomhet og vår empati. Motgang og smerte får oss, steg for steg, til å erkjenne og rense ut vår primitive og dyriske side. Mørket viker ved at vi selv, i vår egen skjebne, får oppleve den smerten vi selv gang på gang har påført våre medskapninger. Det er i dette perspektivet meningsløst å bebreide andre, sier Martinus. Hver virkning av våre handlinger skapes ved det universelle karmaprinsippet, som styrer energiene vi danner ut i kretsløp, i buer som kommer tilbake til sitt opphav. Ved at vi får oppleve det vi selv har «sendt ut», får vi individuelt tilpasset undervisning, høster erfaringer som gir læring - og flyter langsomt mot balanse og helhet. Vi blir mer og mer finstemte. Langs veien videre blir vår lidelse gradvis utløst av ubalanser som vi før ikke evnet å registrere.

 

Om det i et høyere perspektiv er meningsløst å bebreide andre, så betyr selvsagt ikke det at vi ikke skal sette grenser og rettlede hverandre. Dette fungerer best når vi greier å gjøre det med vennlighet, ut fra hjertet. Vi får opplevelser som ligner de vi har utsatt andre for, både i intensjon og effekt, ifølge Martinus.

 

At vi, når vi handler umodent og respektløst - lovmessig før eller senere selv via karmaloven får oppleve manglende respekt fra en annen - det er da en balanse allerede i det!

 

 Når vi er blitt modne for å kjenne smerten rive dypt i oss og erkjenne den, utvikler vi medfølelse!!!

 

*

 

Martinus åndsvitenskap er idag hverken en allment kjent eller akseptert vitenskap. Dette stemmer også godt med det Martinus skriver om bevissthetsutvikling.

 

Han påpeker at man må ha gjennomgått en viss mengde lidelser før man for alvor begynner å stille de spørsmålene som kosmologien gir svar på.

 

Spørsmål som:

Finnes en Gud? Hvis det finnes en allkjærlig Gud, hvordan kan vi da forklare urettferdighet og lidelse? Hva er meningen med Livet? Finnes det et liv etter dette? Er det mulig å skape fred?

 

Den naturvitenskapelige revolusjon innebar en stor forandring i det vestlige verdensbildet, - fra en aristotelisk logikk, det vil si kategorisering og enkle, logiske slutninger - og et kirkelig verdens-bilde med en jordklode i sentrum, omringet av himmelkropper som strebet etter å finne sine plasser i fullkomne sirkler rundt jorda. Veien derfra gikk til nåtidas verdensbilde, hvor bare materie, energi og naturlover eksisterer, og begrepet Gud sees som en fantasifull eller naiv rest fra en svunnen tid. Denne forandringa tok flere hundre år.

 

«Martinus' kosmologi står egentlig ikke i motsetning til hverken det materialistiske eller det religiøse paradigmet, men utgjør en klar og intelligent syntese av dem begge,» skriver Magdalena Rosell.

 

Framtida handler derfor ikke om å forkaste alt det gamle - men innlemme det i et altomfattende tankesystem.

 

 

Jeg håper disse utdrag har inspirert deg til å støtte Gretas's tanker og ideer ved å kjøpe et eksemplar av denne nye boken hennes. Link: https://yesforlag.no/

 

 

Se ellers link til 'Shivas dans'- en artikkel hun skrev og ble gjengitt i det danske tidsskrift KOSMOS i 1997.  https://www.martinus.dk/da/onlinebibliotek/kosmos/kosmos/1997/kos1997-06-110.php

 

Link til omtale av hennes bok "livskrefter - perspektiv på selvhjelp"

https://martinus.galactic.no/gretabylund/

med visse utdrag fra den boken i menyen til venstre der.

INDRE BØLGER

Greta Bylund