oversendt fra nils sjelsvenn, inger i juni22.

 Nils Hauken. Født 22. mars 1942 på Hauken gård, Sande (SF). Døpt 19. april 1942 i Sande Kirke, Sande (SF). Konfirmert i Sande Kirke, Sande (SF). 

SUNDFJORING OG FLYGER.
Nils ble født hjemme på Hauken gård i Sande i Sunnfjord der foreldrene Hans og Dorthea var gårdbrukere. Han er den yngste av i alt fire søsken. De eldre søskene er broren Ola, født i 1935, som er gift og bor på gården med sin familie. Søstrene er Eldbjørg, født i 1934 og Borghild, født i 1937. De er begge gifte og bor nå på Notodden med sine familier. Etter syvårig folkeskole i Sande begynte Nils høsten 1958 på et toårskurs ved Solvang Ungdomsskole (nå Folkehøyskole) i nabobygda Førde. Deretter tok han realskolen på ett år 1960/61 ved en privat skole i Syvdsbotn på Sunnmøre. Høsten 1961 og fram til jul vikarierte han som lærer ved folkeskolen i hjembygda. I romjula samme året reiste han til Bardufoss flystasjon i Troms for å avtjene verneplikta si i luftforsvaret. Etter at rekruttskolen var unnagjort fikk Nils utdannelse som radaroperatør og tjenestegjorde først ved Høggumpen radarstasjon i Sørreisa i Troms, senere ble han forflyttet til Vardø radarstasjon i Øst-Finnmark der han ble fram til februar 1963. Helt fra guttedagene var Nils svært interessert i fly og teknikk og vinteren 1963 søkte han om å bli opptatt som elev ved Luftforsvarets flygeskole på Værnes flyplass øst for Trondheim. Etter vel en uke med opptaksprøver i Oslo var han en av 10 glade ungdommer som ble opptatt på flygeskolen. Imidlertid ble den militære flygerkarriere ganske kort for under luftakrobatikk ble han en del plaget av luftsyke og derfor ble utdannelsen avbrutt etter at den grunnleggende flytreninga var over. Men Nils hadde ikke lyst til å gi opp drømmen om å bli flyger så etter at verneplikta var fullført søkte han samme året Statens Lånekasse for Studerende Ungdom om lån til å ta en sivil flygerutdanning. Lånet ble innvilget og i januar 1964 begynte han som elev ved Solberg flyskole på Jarlsberg utenfor Tønsberg. Den grunnleggende utdannelsen til trafikkflyger ble fullført utpå høsten, men allerede på ettervinteren 1965 tok han videre utdanning som flyinstruktør ved den samme flyskolen. Han var heldig og fikk ansettelse som instruktør ved flyskolen straks sertifikatet var i lomma. På høsten/vinteren 65/66 tok han videre teoretisk utdannelse til det høyeste trafikkflygersertifikatet på Fornebu. Ved påsketider i 1966 fortsatte han som flyger ved Solbergs sjøflyavdeling i Sandviken i Bergen, men avdelingen ble på det tidspunkt kjøpt opp av Westwing flyselskap. Her var Nils så ansatt i vel ett og et halvt år til han begynte på videre praktisk utdannelse i instrumentflyging sent høsten 1967. Denne utdannelsen tok 2 - 3 måneder og dermed var hele flygerutdannelsen fullført. Igjen var Nils heldig med å få seg en ny og utfordrende jobb. Denne gangen som copilot på DC-4, et stort firemotors fly som utførte isrekognosering for skipstrafikken til og fra Grønland. Flyet var stasjonert...
Han var på
Bardufoss flystasjon • Troms for å avtjene verneplikta si i luftforsvaret. Etter at rekruttskolen var unnagjort fikk Nils utdannelse som radaroperatør og tjenestegjorde først ved Høggumpen radarstasjon i Sørreisa i Troms, senere ble han forflyttet til Vardø radarstasjon i Øst-Finnm- ark der han ble fram til februar 1963. Helt fra guttedagene var Nils svært interessert i fly og teknikk og vinteren 1963 søkte han om å bli opptatt som elev ved Luftforsvarets flygeskole på Værnes flyplass øst for Trondheim. Etter vet en uke med opptaksprøver i Oslo var han en av 10 glade ungdommer som ble opptatt på flygeskolen. Imidlertid ble den militære flygerkarriere ganske kort for under luftakrobatikk ble han en del plaget av luftsyke og derfor ble utdannelsen avbrutt etter at den grunnleggende flytreninga var over. Men Nils hadde ikke lyst til å gi opp drømmen om å bli flyger så etter at verneplikta var fullført søkte han samme året Statens Lånekasse for Studerende Ungdom om lån til å ta en sivil flygerutdanning. Lånet ble innvilget og i januar 1964 begynte han som elev ved Solberg flyskole på Jarlsberg utenfor Tønsberg. Den grunnleggende utdannelsen til trafikkflyger ble fullført utpå høsten, men allerede på ettervinteren 1965 tok han videre utdanning som flyinstruktør ved den samme flyskolen. Han var heldig og fikk ansettelse som instruktør ved flyskolen straks sertifikatet var i lomma. På høsten/vinteren 65/66 tok han videre teoretisk utdannelse til det høyeste trafikkflygersertifikatet på Fornebu. Ved påsketider i 1966 fortsatte han som flyger ved Solbergs sjøflyavdeling i Sandviken i Bergen, men avdelingen ble på det tidspunkt kjøpt opp av Westwing flyselskap. Her var Nils så ansatt i vel ett og et halvt år til han begynte på videre praktisk utdannelse i instrumentflyging sent høsten 1967. Denne utdannelsen tok 2 - 3 måneder og dermed var hele flygerutdannelsen fullført. Igjen var Nils heldig med å få seg en ny og utfordrende jobb. Denne gangen som topilot på DC-4, et stort firemotors fly som utførte isrekognosering for skipstrafikken til og fra Grønland. Flyet var stasjonert på Narsarsuaq på syd-Grønland og ble operert av Bergen Air Transport. Her var Nils stasjonert i vel to år og hadde en interessant tid. To ganger var han med og fløy rundt hele Grønland langs kysten samt en del andre vitenskapelige oppdrag med måling av tykkelsen på innlandsisen. Oppdraget med isrekognosering for skipstrafikken til Grønland var tidsbegrenset og derfor så Nils seg etter hvert om etter en ny jobb helst i Norge. Ønskejobben fikk han i mai 1970 da han ble ansatt i bråten.

De to første årene fløy han F-27 Friendship på innenlandsruter i Norge, deretter F-28 Fellowship et jetpassasjerfly med plass til 68 passasjerer. 11976 ble han overført til B-737 det største flyet i selskapet med plass til 124 passasjerer. Høsten 1979 ble Nils etter hvert dårlig og i august året etter fikk han innvilget permisjon for å pleie helsa. Ingen lege var i stand til å finne ut hva som var i veien med ham. Det ble først klartlagt etter mer enn tre år, men da var Nils så utslitt og nedkjørt at han ikke var i stand til å gjennvinne en normal helse og måtte derfor gi opp flygerjobben. Etter at permisjonstiden var utløpt fikk han i 1981 en deltidsstilling som instruktør på treningsavdelingen til Braathens, en jobb han beholdt til han gikk av med pensjon i 2003. Bortsett fra fly og flyging har Nils alt fra guttedagene hatt mange interesser. Hjemme på Hauken hadde han sin egen grønnsakhage og var tidlig interessert i vegetarisk kosthold. Men det var først etter at han ble dårlig i 79 at han gikk over til å være vegetarianer på heltid. Videre har han vært interessert i astronomi og mulighetene for liv i det ytre verdensrom. I den forbindelse har han studert UFO-fenomenet og ervervet seg kunnskap som ellers er lite kjent. I 1978 begynte han og studere Martinus Kosmologi, en åndsvitenskap som ut fra logikk forklarer menneskets tilværelse og sammenheng med naturen. Nils har vært glad i å reise og å se seg om i verden. I 1972 var han på ferietur til USA og reiste omkring i midtvesten og litt på vestkysten av statene. Igjen i 75 var han på tur der borte og besøkte bl.a bekjente i Minneapolis og Chicago. Ellers har Nils vært interessert i seiling og hadde i en del år sin egen seilbåt som han fikk mange fine turer i sammen med venner. I den tiden han jobbet i Braathens bodde Nils i en terrasseblokk på Grefsen i Oslo. Men aller helst ønsket han å bo nede på bakken i en enebolig. Etter at han hadde vært pensjonist noen år realiserte han dette ønsket da han i 2006 kjøpte seg en enebolig på Grålum i Sarpsborg og flyttet dit i slutten av året.