Greta Bylund har skrevet ny  bok (2018) om sin søken etter sannheten.  

Den uendelige flyten

 

forfatteren

boka kan bestilles i bokhandel eller hos greta på tlf 98091287 eller facebook, evt via greta.bylund@ntebb.no



over er en online bok om  karmaprinsippet i praksis - klikk på bildet for å laste ned en eng.oversettelse av denne oppr.svenske gamle boken  -  pdf utg.av den eng./sv.i word


Trønderdama Greta Synnøve Bylund er en søkende, men også kreativ person som vil dele noe av den visdom som har hjulpet henne selv gjennom kriser og tunge perioder, ved å uttrykke dette i artikler bøker som hun har skrevet gjennom flere år.

 I 2006 utga hun den lille boken Tekoppen og jeg, som også har mange morsomme tegninger som hu selv har kreatert.

 I den lille boken forteller forfatteren om sine tanker og erfaringer rundt religion og livssyn. Vi følger henne gjennom oppveksten og voksenlivet, på leting etter svar på om det finnes en Gud.

 Hun skriver at "dette er ei bok som skal leses langsomt. Vi møter et barns filosofering over livet - og leting etter svar gjennom ungdom og voksenliv. Ærlig søken leder til et ateistisk ståsted, med etter hvert kjennes også dette feil. Nye "sannheter" trer fram. Mange vil kjenne seg igjen i denne boka. Bokas tema er eksistensielt, det er universelt - og på samme tid er den ei selvbiografisk billedbok for voksne, med røtter i en lokal statskirkekultur i Norge.

 I 2019, eller var det året før, lanserte hun boken Den uendelige flyten (som forøvrig koster kr 349.00 jf.forlagets nettside).

Og der skrives om boken ganke kort at, ...alle organismer søker mot vekst og realisering av sitt potensial. Behovene våre driver oss videre i en flyt som på sikt overskrider vår sanseverden slik vi kjenner den i dag."

  

Her er ellers noen løse utdrag og først ett fra kapittelet:

 Med evne til å hele seg selv

-fra siden 21

 "....Det er også godt om noen hjelper oss å huske at følelser ikke varer evig, at de har sin flo og ebbe. Når en følelse har uttjent sin funksjon, toner den ut eller endrer seg.

 Den som har kommet i krise trenger kanskje et avbrekk fra arbeids­livet i form av en sykemelding. Det gir det en bedre sjanse til å være i følelsene og flyte med prosessen. Du kommer raskere gjennom krisen når du rydder plass for den. Å finne tid og ro til å gå innover og utforske seg selv blir viktig. Det er tid for å komme i kontakt med stillhet. Når vi oppsøker stillheten og kommer i kontakt med øyeblikket, kommer opplevelser og følelser til oss, kanskje i lag på lag. Naturen viser sin magi, ved at «lagene» eller temaene synes å finne den gode rekkefølgen. Vi oppdager det neste laget når det ytterste har fått nødvendig oppmerksomhet. Ett etter ett avdekkes lagene, slik at vi ikke får mer enn vi greier å fordøye. Det er som å skrelle en løk, blir det ofte sagt i gestaltkretser.

 I vanskelige tider er det som om skjulte krefter rykker oss nærmere. Noe synes å holde sin hånd over oss og støtter opp om vår utvikling. Dette skjer f.eks. ved at bøker vi trenger og mennesker som viser vei, synes å dukke opp på mystisk vis.

 Mange som opplever en følelsesmessig krise kjenner det som et slags nederlag, en sykdom. Vi bør se på å se krisen som dynamisk og sunn. Den har mye å fortelle oss om oss selv. Noen arbeider seg gjennom kriser uten støtte fra helse-vesenet. Hvis du før krisen har opplevd øyeblikk med sterkt nærvær og har en spirende evne til selv­observasjon, kan det hende du ikke blir så redd. Kanskje kjenner du når du står i kaoset av sterke følelser~ at dette har en mening på et dypt plan. Noen som kommer i krise, kjenner intuitivt at de sterke følelsene drives av viktige og kjærlige livskrefter. Kanskje har du den tilliten og det motet som trengs for å kunne la det stå til og flyte med strømmen i Livets Flod. Dersom du velger dette, har du en vidunderlig sjanse....

 

Som kvinner flest, har hun  ikke vansker med å trekke fram og beslyse dette med følelser, i en mye sterkere grad enn ofte menn gjør:

Fra s.38:

 

"Det underbevisste står alltid i kontakt med oss, selv om vi ikke vet om det. Underbevisstheten gir oss innskytelser, fører til forsnakkelser; leder oss mot løsninger når vi står fast eller mangler retning og former merkelige drømmer hos oss som kan tolkes og avsløre overveldende visdom og innsikt.

 

Sansning må nødvendigvis være et møte mellom våre energier og ytre, fremmede energier. Dette kommer til uttrykk ved at vi mennesker opplever samme ting ulikt. Det vi opplever er subjek­tivt og forteller noe om oss selv. Sansene våre forfines og utvikles og bidrar til utvikling hos oss. Det er som om sansene og sanseaspektene våre også har et potensial som de naturlig strekker seg mot å realisere.

 Veien mot å utforske vår underbevissthet ved bruk av våre sanser, kan vise seg å være en kjærlighetens vei. Når vi åpner opp for og utforsker vårt ubevisste, oppdager vi vårt eget mørke og vårt lys. Gradvise oppdagelser og erkjennelser av var primitive side, er første etappe på veien mot å legge primitiviteten fra seg. Lys slipper inn i vår bevissthet og gir oss tilgang til visdom som ligger og venter på å bli bevisst hos oss.

 Det er helhetlig opplevelse vi på sikt flyter mot, og vi sanser og opplever via

-    våre følelser

-    vårkropp

-     vårt intellekt

-     vår fantasi

-     vår spiritualitet

 Livsopplevelsen er rikest vi når vi er i kontakt med alle disse aspektene av sansning i oss selv og orienterer oss ut fra dem. Det er nettopp det som skal til: å oppleve sine opplevelser. Det er å være

tilstede i livet. I vårt utviklingsforløp som fysiske vesen er vi slett ikke ferdig utviklet, og våre sanser vil utvikles stadig videre i vår evolusjon. Tilgangen til de naturlige sanseaspektene våre som vi per i dag har utviklet, har vi dessuten midlertidig redusert eller skrudd av for å beskytte oss. Sett i dette perspektivet, er vår livsopplevelse ikke optimal.

 

Kroppen og følelsene

Sigmund Freud (1856-1939), psykoanalysens «far», ga oss innsikt om at vi har en individuell underbevissthet - og Carl Custav Jung (1875-1961), som utviklet en egen dybdepsykologi, av mange kalt «jungianismen», hevder at det også er en kollektiv underbevissthet hos menneskene. Jung påpekte forekomsten av symboler eller urbilder i den kollektive underbevisstheten, såkalte arketyper, som ligger til grunn i menneskers forestillinger, symboler eller urbilder som finnes i den kollektive underbevisstheten.

 Det arketypiske bildet av følelser er vann. Følelsene er som vann; de vil flyte, de fluktuerer og skifter mellom storm og stille. Med sitt veldige dyp, kan havet speile vår redsel for å drukne i følelsesdypet.

 Følelsene og kroppen henger nøye sammen. Cestaltteorien hevder at vi i vår livsopplevelse kan se oss selv som et vesen som sanser med hele kroppen og at den evner å reagere automatisk før vi blir bevisst hva vi sanser i øyeblikket og tanken i etterkant. Kroppen er en sanselig og uttrykksfull del av oss, og vi erfarer gjennom den i større grad enn hva vi er lært opp til å tro. Vi kan se den som gjennomtrengt av taus viten. I vår egen kropp finnes kanskje en underbevissthet som er formet av tusener av «eksistenser» på vår evige vei. Vi bør ikke redusere kroppen til et biologisk verktøy som vi uttrykker oss gjennom, men heller se den som en slags forlengelse av vår psyke.

 

* ----------*

 

kapittel 2 har tittelen

 'Flyt hos to mystikere':

og fra det klippes:

 

"taoistiske skriftene er optimistiske og ikke dømmende.

 

«The Tao never acts withforce. »

«The Tao of the Vise person acts not by competing.»

«Tao Te Ching» 89

 Tao og taoisten aksepterer alt og alle, slik vannet naturlig flyter rundt alle steiner det møter.

 Naturen underviser oss

Taoismen er en veiledning til mennesket langs Veien. Naturens orden er sentral, og filosofien er opptatt av at mennesket blir lykkelig ved åstudere naturen og innordne seg den. Naturen er alltid i balanse, når den får utfolde seg uforstyrret.

 

I Vesten har vi  flere hundre år lært å se mennesket som adskilt fra sine omgivelser, som «naturens herre», med fødselsrett til å utbytte naturen og ressursene som finnes. I taoismen er mennesket en in­tegrert del av naturen. Hvilke lover synes naturen å være styrt av? Når taoismen oppfordrer til «å studere naturen», er det natur i bred betydning det siktes til. Naturen er alt som finnes og alt som skjer. Iakttagelse av naturens ulike former og prosesser er grunnleggende. Tao underviser oss alle. For taoisten er alt som kan sanses og utforskes «natur», som eksempelvis vår psyke, stoff/materie, vekster og dyr, fjell og vidder, himmelkroppene og universet. Tao kommer til uttrykk overalt, og vi kan lære av det vi ser og erfarer. Ved å studere naturen oppdager vi mønstre. Man lærer om naturens orden ved å studere menneskelig samspill i liten og stor skala. Ikke minst kan man lære mye ved å studere seg selv og sitt eget forhold til omgivelsene; man blir selv et sentralt studieobjekt. Vi har også en natur i vår egen kropp som vi har tett forbindelse med og som vi kan utforske.

 *

 Litt fra s.87:

 Å integrere teoretiske veiledninger i sin tankegang og handling tar tid. Martinus ble en gang spurt om hvor lenge man kunne nære seg på hans verk. Han svarte - her fritt gjengitt - at et menneske kunne ha glede av hans analyser i inntil fire liv.

 Begge våre mystikere, Lao-Tzu og Martinus, beskriver en synlig og en for oss usynlig virkelighet i en kontinuerlig flyt, en tett enhet av utvikling. «Tao» og «Guddommen» betegner begge en bevissthet og gir navn til et levende vesen som overskrider tid og rom - og skaper enhet.

 Skal vi tro mystikerne er helheten som vi er en del av; i harmonisk balanse. Kosmos følger naturens orden; det er regulert av evige livs-lover. Vi er nå i vår utvikling på en vei mot noe lysere, ved at vi stadig mer skal bli på bølgelengde med harmonien i helheten, og de to mystikerne veileder oss i denne selvutviklingen. De to kosmologiene er optimistiske og understreker at naturen - i bredeste forstand - er den beste veileder for oss.

 Mystikerne Lao-Tzu og Martinus antas å kunne «se» intuitivt og har gitt oss sine verdensbilder. De har gitt sine forklaringer fra hver sin ende av en tidsakse på 2500 år, til mennesker som er modne for disse. I tillegg er de skriftlige nedtegnelsene til mystikerne en oppfordring til oss om å studere alt som kommer til uttrykk, fordi alt levende, alt som skjer, er veiledninger som vi skal lære oss å tolke og vokse oss inn i.

 Vi lever i en flyt av erfaringer som omskaper oss, og vi opplever angst, smerte og sorg. Dette er fordi vi mennesker ennå ikke har visdom eller kunnskap nok. Vi kan imidlertid ha tillit til at alt som skjer til syvende og sist går opp i en høyere enhet av kjærlighet og visdom. Ifølge Lao-Tzu's og Martinus' forklaringer er vi del av en kontinuerlig utvikling, langs en vei som leder oss mot visdom og godhet/kjærlighet.

 Fra kapittelet:

Kreativiteten

".......På vår vei fra dyr til menneske har vi både det dyriske og det menneskelige/humane i oss, og dette kommer til uttrykk i det vi skaper, påpeker Martinus. Når det å skape kunst er motivert selviskhet, med makt og penger som mål, er dette en primitiv motivasjon som vi langsomt er i ferd med å legge bak oss. Noen av disse kunstnerne, innen ulike felt, kan ha utviklet store evner og ferdigheter, men deres moral kan ifølge Martinus «romme mange uferdige naturer».

 Martinus påpeker at vi alle på sikt skal bli kunstnere. Den «mennes­kelige eller humane skabeeevnen» som mange er i ferd med å utvikle, er ifølge Martinus preget av altruisme, ydmykhet og glede. Trangen til å skape øker hos oss gjennom liv etter liv; og dette handler også om at vi, etter hvert som vår bevissthet stadig endres og utvikles, i stigende grad begynner å interessere oss for alt levende. Empatien og allkjærli-gheten vokser fram i oss, og vår motivasjon og oppmerksomhet, som i mange inkarnasjoner har vært rettet mot vår egen families og «flokkens» overlevelse og status, endrer seg mot å skape og handle for å bidra positivt til helheten.

  

En kreativ verden

Tradisjonelt blir kreativitet forbundet med personer som utøver kunstnerisk aktivitet, som arkitekter, komponister, billedkunstnere og forfattere etc. Kreativiteten favner imidlertid mye bredere, og vi skal se etter den hos hver enkelt. Vår verden er skapt, og skapes, i stor grad ut fra små og store kreative bidrag.

En økende kreativitet synes å være en sentral del av vår bevissthets-utvikling i vår tid. Ordet innovasjon er blitt sentralt i samfunns-utviklinga, og den digitale revolusjonen, som i seg selv er et enormt som foregår rundt oss, den skjulte dynamikken hos personer og i situasjoner i vårt miljø.

 Vi lengter etter å oppfylle vårt potensial - og ikke bare øker kreativiteten, men vi får også tilflyt av intuitiv hjelp i vår selv-realisering. Tao bidrar utrettelig til vår vekst, slik at vi mer og mer kan leve ut vårt potensial på alle plan. Som en uendelig klok lærer, finnes Tao tålmodig avventende til at individet skal modnes. Dersom personen har lidd og modnet til en viss grad, har startet med å søke innover i seg selv og begynt å lengte etter indre fred og forsoning, støtter helheten spontant opp om dette. For den som søker fred, handler det også om å rydde plass til den indre prosessen ved å velge bort ytre stress og uro i følelser og tanker. Nysgjerrighet og lengsel etter stadig nye svar utløser respons fra Tao, blant annet i form av meningsfulle sammentreff, synkronitetsopplevelser. Disse kan individet med sin spirende intuisjon kjenne gir mening. Responsene er inspirerende gaver som bekrefter den indre søken. «Du er på rett vei!»

  

Mennesket utvikles og modnes videre gjennom sine erfaringer og finner sannheter hos forelesere, i bøker og artikler som «tilfeldigvis» kommer flytende inn i hverdagen, og individet kan kjenne at noe av dette slett ikke skjer tilfeldig. Med intuisjonen evner vi ogsa a skille sant fra usant. Dette styrker i høy grad orienteringsevnen vår og vår selvutvikling. Intuisjonen kan hjelpe oss å unngå misforståelser. Vi kan bedre beskytte oss selv og manøvrere tryggere.

 Jung skrev om «medfødt følsomme» mennesker og mente de var in-tuitive. Forskningen til den nålevende amerikanske psykologen Elame N. Aron på høysensitivitet, viser at særlig sensitive personer (HSPs) tar inn informasjon på flere nivå enn andre. Den dypere oppmerk­somheten mot subtile signal gjør at særlig sensitive blir mer intuitive, mener Aron, og med å være intuitiv mener hun ganske enkelt at man «oppfatter informasjon halvbevisst eller ubevisst.» Resultatet er at personen «bare vet», uten å skjønne hvorfor.

 *

 

s.127

Intuisjonen vår hjelper oss å forstå vår egen fortid og se hva som har påvirket oss. Den intuitive sansningen vil også styrke en persons evne til å se hvordan ting vil gå i fortsettelsen. Intuisjonen er den «sjette sansen» som folk ofte snakker om. Den styrker oss til å bevege oss i riktig retning. Høysensitive personer er ifølge Elame Aron ofte visjonære, de er svært intuitive kunstnere eller oppfinnere/grftndere, og er også i høy grad samvittighetsfulle, etterrettelige og kloke men­nesker.

 Alle er vi celler i helheten, og helheten uttrykker seg gjennom oss. Når vi mennesker ennå er i en verden av kamp og adskillelse, er dette vanskelig å forstå. Den fullkomne helheten, naturen, har ordnet det slik at vi gjennom intuisjonen kan fange opp det sanne. Vi blir gitt ei hand som vi kan holde i - nettopp når vår følsomhet og sårbarhet er blitt stor og vi fortsatt befinner oss i en verden med mørke og ufølsomhet.

  

Et personlig intuitivt erfaringslandskap

Steve Jobs, medgrunnlegger av Apple, talte i 2005 til de nye studentene ved Stanford University (You Tube). I talen var opp-fordringa hans til studentene tydelig: «Følg hjertet ditt og intuisjonen! På en eller annen måte vet disse to hva du skal bli. Alt annet er sekundært.» Jobs fikk en veldig applaus etter talen. Kanskje var det mange av studentene som intuitivt kjente at det var sant det han sa om at «hjertet og intuisjonen» vet hvor vi skal før vi selv vet det.

 

*

 Mer visdom fra s.170

 Den fysiske materien utgjør ifølge Martinus i virkeligheten en åndelig tekst, et språk om Guddommens eksistens, om den åndelige verden, alle vesens evige liv og hvordan de former sin egen skjebne. Vi be­gynner å lytte til Livets direkte tale når vi er blitt ydmyke og ønsker å ta ansvar for det vi «sender ut» ved vår adferd og våre tanker. En sult er vekket i oss etter å forstå sammenhenger, og vi tester ut forståelsen i praksis. Vi forsøker å integrere ny kunnskap ved å leve den. Dette er et svært viktig punkt i vår utvikling. Når vi begynner å fatte vårt eget totale ansvar for egen skjebne, endres retningen på vår lærings- og utviklingskurve seg dramatisk. Fra da av går den bratt oppover, og vi blir stadig flinkere til å tolke Livets direkte tale og ta imot den vei-ledningen som kontinuerlig flyter til oss, innebygd i selve livs-opplevelsen.

 Dette ansvaret for egen skjebne kan for noen kjennes vanskelig å godta - og tungt å bære. Er jeg selv årsak til at jeg ble sviktet, oversett, krenket osv? Kunnskap om karmaloven tar fra oss det behendige psykologiske forsvaret som ligger i å kunne «skylde på andre». Når vi etter hvert intuitivt forstår at vi selv er den innerste årsak til alt som skjer oss, slutter vi med å nære oss på våre martyrier - og vi har ikke lenger noen logisk grunn til å fortsette å klage på tilfeldigheter og livets urettferdighet. En forståelse av loven om karma gir oss fantastiske muligheter. Vi trenger ikke bruke masse tid og energi på å få skikk på andre, men kan konsentrere oss om vår egen flyt og forbedring. Når vi selv endrer oss positivt, vil også våre valg, vår skjebne og våre omgivelser endres.

 

Kunnskapen om den universelle veiledningen via karmaprinsippet kan gi oss stor inspirasjon og en livsbejaende motivasjon til å fortsette læringsprosessen og komme i harmoni med den Naturen vi er en del av.

 

*

link til mer fra boken

 boka kan bestilles i bokhandel eller hos greta på tlf 98091287 eller facebook, evt via greta.bylund@ntebb.no

 

Se ellers link til 'Shivas dans'- en artikkel hun skrev og ble gjengitt i det danske tidsskrift KOSMOS i 1997.  https://www.martinus.dk/da/onlinebibliotek/kosmos/kosmos/1997/kos1997-06-110.php

 

Link til omtale av hennes bok "livskrefter - perspektiv på selvhjelp"

https://martinus.galactic.no/gretabylund/

med visse utdrag fra den boken i menyen til venstre der.