Antigravitasjons eksperimenter. ---------------------------------- Experiment 1. Her går det hele ut på å modulere orgon i et flerelektroderør slik at vi får et frekvensbilde på energiplan 2 som trekker til seg antigravitoner. Hensikten med dette eksperimentet er å løfte et lodd på 200 Kg. Vi begynner med en vanlig computer. Denne computeren er koblet til et sentralt interface som styrer resten av maskineriet. Interfacen sender blant annet ordre til strømforsyningen om å sette opp den rette spenning til rett tidspunkt. Interfacen kommuniserer med PLL enheten som har 8 uavhengige kanaler. Denne enheten har sin egen Z80 baserte computer. PLL enheten er koblet til en 8 kanals vimanisk signalforsterker som kan gi opptil 15 KV PEP. Denne forsterkeren kan også kontrolleres fra hovedinterfacen med hensyn til forsterkningsgrad. Utgangene fra den vimaniske forsterker går til hver sin elektrode i et 8 polet modulasjonsrør. I hver ende av røret ligger det ytterligere 2 elektroder som har en likespenning påtrykket. Denne likespenningen er på 1 MV. Den øverste elektroden er koblet til + og den nederste til -. Inne i modulatorøret er det høyvakuum. Dette modulator røret ligger inne i en høyenergileder. Høyenergilederen blir tilført en stabilisert likespenning på 10 KV. Den ene enden av høyenergilederen er tilknyttet en orgon akkumulator eller en annen kilde til høyenergi på energiplan 2. Under åpningen på høyenergilederen ligger det et 200 KG lodd på en vekt. Denne vekten er elektronisk og er tilknyttet hovedinterfacen. I tillegg står det et magnetometer, et kirlian meter og en RF spektrumanalysator rundt loddet. Alle disse instrumentene er tilknyttet hoved interfacen. Eksperimentet går ut på at computeren selv skal finne fram til det korrekte frekvensbildet for oppheving av tyngdekraften på grunnlag av informasjon fra de 4 måleinstrumenter. Computeren starter med å prøve forskjellige frekvensbilder etter tur. Ved hvert frekvensbilde blir det foretatt en analyse av måleresultatene fra de 4 instrumenter. Det samlede resultatet her er med på å sette opp det neste frekvensbilde som skal prøves. Etter at computeren er ferdig med dette, logger den ut instruksjonene til dannelsen av det mest gunstige frekvenbildet på en diskett, og hvilken gradvis endring av instruksjonene som sikrer en gradvis justering av antigravitasjonens styrke. Etter dette gir computeren en melding til operatøren. Operatøren kan nå trykke på F1. Et grafisk bilde av loddet kommer nå fram på skjermen. Bildet er plassert nederst på skjermen. Langs siden av skjermen vertikalt er det en gradert skala. Ved å trykke på opp og ned piltastene flyttes loddet på skjermen opp og ned langs den graderte skala. Samtidig flytter det virkelige loddet seg opp og ned i forhold til vekten. Det skal være mulig å stanse loddet nesten hvor som helst mellom vekten og åpningen på høyenergilederen. Experiment 2. Dette går også ut på modulering av høyenergibølger,for å få fram antigravitasjonen.Men her er koblingen gjort på en annen måte.En såkalt hierarkisk pyramidekobling.Denne koblingen benytter seg ikke av noen komputer,men en må stille inn systemet manuelt.Det hele begynner med i dette tilfelle,8 funksjonsgeneratorer,som hver kan generere både trekant,firkant og sinus. Disse er igjen delt inn i grupper på 2.Det vil si 4 grupper. En gruppe består av 2 funksjonsgeneratorer,1 FM modulert firkantgenerator og 1 AM modulert forsterker.Den ene funksjons generatoren,er koblet til FM inngangen på firkangeneratoren,og den andre til AM inngangen på forsterkeren.Utgangen fra forsterkeren,er utgangen fra gruppen.En kommer nå til 2 overgrupper,over de 4 under gruppene.En overgruppe,består av en ny FM modulert firkant generator etterfulgt av en AM modulert forsterker.En undergruppe,er koblet til FM inngangen og en til AM inngangen.Her har vi også en direkte forbindelse mellom AM og FM inngangen via et potmeter.Utgangen fra de 2 overgruppene,er koblet inn på en heptode mikser.Her blir signalene blandet til et signal.Dette signalet,blir så samtidig forsterket opp til 100 V PEP.Signalet går så til en triodeforsterker, hvor det blir ytterligere forsterket opp til 1000 V PEP.Herfra går signalet til en VHT forsterker.Denne kan bestå av en transistorkobling,hvor transistorens halvledermateriale består av dopet diamant.VHT forsterkeren forsterker signalet opp til 80000 V PEP.Dette signalet går til hver sin elektrode i et spesielt rør. Gjennom dette røret sendes det stråler av konsentrert orgon.De gjenstander strålene treffer,etter å ha passert røret,mister sin tyngde. Det som er spesielt her er at signalet her tilslutt bare har 1 plan (dimensjon) i modulatorøret,mens i den forrige løsningen hadde signalene 4 plan (dimensjoner) i modulatorøret.Det er derfor større sannsynlighet for at den forrige løsningen er mere effektiv,men denne løsningen forenkler den høyenergimessige siden,ved at man får mere komplisert elektronikk.