STJERNEFRØ OG DERES UTFORDRINGER. DEL 5. Å HUSKE Å HA LEVD I HØYERE RIKER (NORSK)

Publisert 29. juli 2023 av Swaruu Official

Mari Swaruu: Hei igjen, og takk for at du er med meg her nok en gang. Jeg håper dere alle har det veldig bra. Jeg er Mari Swaruu.

I denne videoen vil jeg henvise til stjernefrø som hovedgruppen jeg snakker om, men videoen gjelder også for alle som kjenner seg igjen i det jeg skal si. Dette kan inkludere lysarbeidere eller rett og slett mennesker som er svært bevisste og åndelig avanserte, uansett om de anser seg selv som stjernefrø eller ikke. Selv om jeg må insistere på at, i bunn og grunn, er hver sjel per definisjon en stjernesjel.

På den annen side, selv om alle er stjernefrø, er dette begrepet best brukt for å beskrive en sjel eller en person som opplever et liv på Jorden som menneske, og som i sitt umiddelbare tidligere liv eller tidligere liv var inkarnert et annet sted i universet som en annen rase eller art. De kan være på Jorden for kun én eller noen få inkarnasjoner, og ettersom de var en annen rase eller rett og slett en rommenneske, en variant av lyrianere fra en annen kultur langt unna, er dette den mest vanlige situasjonen for mennesker på Jorden.

Uansett, stjernefrø husker dypt å ha vært noe annet og husker å ha levd i langt mer avanserte og fredelige samfunn. Dette skaper en dyp følelse av melankoli hos stjernefrø og et sterkt ønske om å vende tilbake til der de hører hjemme, noe som ofte kan nå et svært desperat nivå. Dette kan også føre til sterke emosjonelle utbrudd når de savner og tenker på stedet de hører hjemme, uten engang å trenge å huske detaljer fra tidligere liv, da den enkle indre vissheten er mer enn nok til å utløse alle disse sterke følelsesmessige reaksjonene.

Her må jeg også påpeke en annen viktig faktor å vurdere, nemlig at en person, enten de er en stjernesjel eller ikke, kan ha en sterk følelse av ikke å høre til i Jordens materielle verden, ikke bare fordi de levde i langt mer avanserte sivilisasjoner i sine tidligere liv, men også på grunn av noe langt mer nylig fra sjelens perspektiv. Dette er minnene om den fredelige eksistensen i etterlivet, som også er rommet mellom livene.

Den sterke og nylige erindringen av å ha en perfekt kropp, eller ikke ha noen kropp i det hele tatt, og minnene om å eksistere i et rike som så mange som husker beskriver som langt mer virkelig enn livet i den materielle verden, er kraftige. De husker et sted der alle deres behov er oppfylt, hvor de lever i kjærlighet, integrasjon og aksept, og hvor de ikke engang trenger å gå med mindre de ønsker det. De kan simpelthen tenke på et sted, og så er de der, fordi mens de er der, er de ett med stedet – ikke fordi de er i stedet, men fordi stedet er dem. Sjelens virkelighet speiler dens følelser.

Som et resultat ser de ikke gjennom øynene sine, fordi, som mange sjeler som husker har rapportert, ser de alt de ønsker å se, og det i 360 grader om nødvendig. Alt dette skjer mens de opplever en tilstand som beskrives som mer virkelig enn den såkalte materielle virkeligheten, der til og med fargene er mer levende og det finnes mange flere av dem – konsepter som ikke engang eksisterer på Jorden.

Disse sterke minnene fra et sted der de manifesterer alt de trenger umiddelbart, mens de er badet i en ultrahøyfrekvent matrise som sikrer at ingenting kan gå galt, er så gjennomgripende i den inkarnertes underbevisste sinn at det uunngåelig gir opphav til en sterk melankoli og et desperat ønske om å vende tilbake til dette stedet og denne eksistensen.

Etter hvert som stjernefrø blir mer bevisste på at de ikke hører hjemme på Jorden fordi frekvensen der er svært ulik deres egen, og ettersom de samler kunnskap om alt dette, ofte gjennom å undersøke temaet på egen hånd, ender de opp med å desperat ønske å kommunisere med det de oppfatter som sin stjernefamilie, og ønsker å bli hentet ut – noe som er helt forståelig. Men ikke alle stjernefrø kan bli hentet ut, eller er ment å bli det, i henhold til deres egen livsplan, som de selv utformet mens de var mellom livene.

Problemet er at stjernefrø ofte har samlet informasjon fra nettet, hvor det finnes et enormt utvalg av forvirrende og forvrengt informasjon, mye av det plassert der med den bevisste hensikt å manipulere offentlighetens oppfatning av dette temaet, spesielt for at stjernefrø skal finne det. Som jeg alltid sier, er det hver sjels ansvar å undersøke, oppdage og til syvende og sist akseptere eller forkaste hver eneste informasjonsbit.

Dette fører til mange misoppfatninger om livet utenfor Jorden og om utenomjordiske vesener og deres kulturer, der den såkalte "New Age" bevegelsen ofte har fremstilt livet på andre planeter som perfekt og uten problemer. For meg er dette et tydelig tegn på at mange som har delt sin informasjon om disse temaene, har blandet minnene og oppfatningen av å ha levd på en annen planet i en høyt avansert kultur med opplevelsen av å ha eksistert i høyfrekvente eksistensplaner, som tilhører etterlivet og mellom livene.

Denne siste setningen er veldig viktig for meg, da jeg sterkt ønsker at dere alle skal forstå nettopp dette poenget. Mange stjernefrø ønsker desperat å bli hentet av sine stjernefamilier, i den feilaktige troen på at det vil løse alle deres problemer. De er overbevist om at en annen planet er et idyllisk sted, når det i realiteten bare er en annen planet, et annet sted innenfor den samme materielle eksistensens rike – med alle sine problemer. Det de virkelig lengter etter å returnere til, dypest sett, er den ekte, idylliske eksistensen i de høyere astralrikene i etterlivet og mellom livene.

Dette betyr at å bli hentet i realiteten kun er å bytte ut ett sett med problemer mot et annet, basert på et håpefullt og illusorisk ønske om at det andre stedet vil være bedre.

Når det er sagt, blir livet på Jorden ofte ansett som det mest utfordrende stedet å inkarnere. Det er et sted hvor kun sterke og avanserte sjeler våger seg inn. Men den største og viktigste lærdommen ved å leve på Jorden er å innse at uansett hvor du er i opplevelse, er alt en illusjon, fordi den ytre virkeligheten ikke er noe annet enn en refleksjon av hvem du er.

Det spiller derfor ingen rolle hvor du tror du er – på Jorden eller et annet fjernt sted i universet. Det som betyr noe, er hvem du er, for det vil speiles utad. Uansett hvor overbevisende det kan virke, er den materielle verden ingenting annet enn en illusjon. Fordi ingen sjel har noen gang forlatt de astrale rikene – det er ingen steder å vende tilbake til, bortsett fra i en personlig, opplevelsesbasert forstand, som er unik for hver sjel.

Den biologiske kroppen er bare en oversetter som begrenser en sjels enorme persepsjonskapasitet til et smalt spekter av de fem eller seks fysiske sansene. Når en sjel virkelig husker hva den er, slutter den å frykte ting og opplevelser i de materielle rikene, og innser at alt er illusorisk i forhold til dens sanne, ubegrensede og usårbare kvalitet som en sjel.

En avansert sjel som har nådd dette bevissthetsnivået, begynner da å manifestere kun de beste tingene i livet, ettersom den aldri egentlig har forlatt de høyere rikene der manifestasjon er umiddelbar. Alle utfordringene og de vanskelige tingene som uunngåelig skjer i den komplekse suppen som kalles den materielle verden, vil endre mening, og med en endring av mening mister de sin dramatikk og påvirkning på sjelen.

Dårlige ting er kun dårlige fordi en person, en sjel, har valgt å tolke dem slik. Selv om dette er gyldig for de fleste av livets dramaer, finnes det noen aspekter som, etter min mening, kun kan beskrives som dårlige, slik som unødvendig lidelse og grusomhet. Likevel er jeg overbevist om at fra et høyere perspektiv blir selv dette sett annerledes.

Å ønske å bli hentet ut eller å ønske å transcendere livet på Jorden på noen måte, og å lengte etter å vende tilbake til en tidligere, bedre tilstand, er ikke bare fullstendig forståelig – det er også det som driver oss fremover, det som gjør at vi forbedrer livene våre. Og det er også grunnen til at livet i den materielle verden må være endelig. Vi er ikke ment å leve evig, og vi ønsker heller ikke å leve her i en inkarnert tilstand for alltid. Vi må til slutt dra hjem, og det vil vi. Det er en sikkerhet, fordi vi aldri har forlatt det.

Vi er inkarnert i disse skrøpelige og smertefulle biologiske kroppene for opplevelsen og for reisen. Og det er kun hver enkelt sjels tolkning, hvor den retter sin oppmerksomhet og hvilken verdi den gir hver opplevelse, som avgjør om reisen blir behagelig eller humpete. Dette er grunnen til at det ikke finnes noe mer verdifullt enn å dyrke hvem vi er internt, og ikke legge all vår oppmerksomhet på å samle materielle ting som i siste instans bare er en illusjon.

Materielle ting gir oss en opplevelse; derfor har de også sin verdi og plass i våre liv, og det er det vi ønsker. Men illusjoner er de, og det eneste vi vil ta med oss ved slutten av våre inkarnasjoner, er minnene om dem, hva vi gjorde, og hvordan vi oppførte oss mens vi levde. Dette er det som utvider sjelene våre, og det er det alle sjeler ønsker: kjærlighet, integrasjon, vekst og ekspansjon.

Tusen takk for at du så på videoen min, og for at du liker og abonnerer for mer. Jeg setter stor pris på det, og jeg håper å se deg her neste gang. Ta vare på deg selv, vær fryktløs og vær lykkelig.

Med mye kjærlighet,
Din venn,
Mari Swaruu