Rettferdighet og karma

Så den gode siden vinner alltid, ikke sant ?
Feil !

Hei. Takk for at du er her sammen med meg igjen. Jeg håper du har det veldig bra i dag. Jeg er Mari. Velkommen til kanalen min. Jeg tar informasjonen min svært alvorlig, og for dem som har øyne å se med. Jeg skriver dette på morgenen den 7. mai 2025.

Jeg antar det er på tide å være litt kontroversiell igjen, slik jeg var med temaet oppstigning. Jeg kommer til å sprekke noen bobler med denne også. Beklager, som jeg har sagt før, jeg er ikke new age.

I kanskje tusenvis av år har menneskeheten blitt programmert av religioner og av dem som sitter med makten til å tro at det finnes en slags kosmisk, guddommelig rettferdighet som vil rette opp i alt og uunngåelig straffe alle som gjør ondt. Det beste eksempelet på dette finnes kanskje i katolske og kristne doktriner, hvor ideen er at – sitat – “hvis ikke i dette livet, vil de onde bli straffet av Gud når de dør.” Et annet lignende eksempel finnes i andre religioner hvor ideen nok en gang dukker opp: “Hvis de onde ikke blir straffet i dette livet, så blir de det i det neste, som resultat av karma.” Dette leder til troen på at enhver som handler dårlig – hva enn det måtte være – til slutt vil bli straffet, og alt man må gjøre er å sitte og vente og så nyte rettferdigheten som skjer.

Dette forsterkes ytterligere av propagandaen som makthaverne presser på befolkningen med stor energi, hvor de påstår at politiet og lignende institusjoner kjemper for det som er rett, og at rettssystemet deres rettferdig vil straffe dem i en domstol. Så kommer new age bevegelsen inn og opprettholder også ideen om at det gode alltid er større enn det onde, og promoterer ideer som at en positiv tanke er mye kraftigere enn en negativ en, og så videre. Samtidig spres store mengder propaganda-lignende informasjon som fører folk til konklusjonen om at det gode alltid er sterkere enn det onde. Du kan se denne hjernevaskingen selv i en lang liste med tegneserier, hvor de gode alltid seirer og de onde alltid blir stilt til ansvar, og dette programmerer folk både bevisst og ubevisst til å tro at det er slik, fra veldig ung alder.

Problemet er at i vår empiriske virkelighet, uansett hvor vi måtte befinne oss, ser det virkelig ut som at den onde siden alltid vinner. Bare se deg rundt, alt domineres av kaos og entropi, både på jorden og utenfor, og guddommelig eller kosmisk rettferdighet er ingen steder å se, eller finnes kun sett gjennom linsen av din egen subjektive oppfatning og i små lokale områder her og der.

Helt ærlig synes jeg det er vanskelig å tro at noen vil motsi det jeg nettopp sa, selv om de skulle hevde at jeg bare må vente og se, at den gode siden samler kraft, og at kavaleriet bare er bak den åsen, klare til å komme til unnsetning og kjempe for rettferdighet ved lyden av sine trompeter. Spør urbefolkningen i Amerika om et slikt kavaleri er godt, for dem er de selve personifiseringen av grusomhet, ondskap og død.

Og dette leder meg til mitt neste poeng. Godt og ondt er alltid relativt til observatøren, dens verdier og interesser. Det finnes ikke noe slikt som godt og ondt, da det er en dualistisk tolkning som springer ut av sinnet hos dem som har utviklet verdier, hva enn de måtte være. Universet, kilden, Gud om du vil, har ikke noe konsept om godt og ondt. Den bare er, og gir alt samme verdi fra et punkt av total integrering.

Men hva er egentlig godt og ondt ?
Godt kan defineres som selve dynamikken i integrering, og det er relatert til kjærlighet, eller handlingen av å gjøre noe til en del av seg selv.
Ondt kan beskrives som handlingen av oppløsning, entropi og destruksjon, og det kan kun defineres som tendensen det onde har til å oppløse seg selv.
Det må ønske å ødelegge seg selv, for noe som er rent ondt kan ikke ha en forestilling om egeninteresse, det ville være en handling av egenkjærlighet, og dermed ville det ikke være ren ondskap.
Siden ren ondskap må ødelegge seg selv, vil frøet til dens tilintetgjørelse være der, derfor vil kjærlighet og integrering til slutt vinne.

Selv om dette høres veldig bra ut, gjelder dette kun i høyere eksistensielle nivåer, men ikke så høyt som kilden selv, som per definisjon integrerer alt og oppløser dualitet i seg selv.
Men litt lavere, i enhver eksistensiell sfære hvor forestillingen om “noe som ikke er noe annet” fortsatt eksisterer, vil det alltid være et snev av ondskap, eller ondskap selv, ellers ville det ikke finnes noe konsept å kontrastere og definere hva kjærlighet og integrering er.
Så det ser ut til at vi i de lavere riker er fastlåst med ondskapens eksistens.

Men som jeg sa ovenfor. Godt og ondt er bare relative til synsvinkelen, interessene og verdiene til observatøren, for det som er godt for én person, kan være dårlig for en annen, selv om ingen av de to anser seg selv som onde, og begge mener at de kjemper for det som er rettferdig.
Dette sees tydelig i kriger, hvor begge sider er overbevist om at de gjør det rette, og begge anser seg som helter, enda mer etter at de har blitt foret med propaganda av sine regjeringer og ledere.

Og dette bringer meg tilbake til poenget ovenfor. Vi har alle blitt foret med ideen om at det gode alltid overvinner det onde, og mange av oss tror det, selv i møte med rikelig med bevis på det motsatte.
Og jeg sier “vi”, fordi dette skjer utenfor planeten også, selv om det er langt sterkere på jorden.
Og vi kan se dette som tydelig propaganda fra makthaverne, for å mykne opp befolkningen og gjøre dem lettere å kontrollere og manipulere.
Hvis ideen om at rettferdighet vil skje, før eller siden, blir påtvunget dem helt fra barndommen, vil folk ha en tendens til å vente på at problemet løser seg selv.
De vil vente på en frelser. og de vil ikke gjøre noe mens de venter.
Dermed blir de ikke et problem for makthaverne.
Og de vil gjøre enda mindre hvis de også får påtvunget ideen om at godt og ondt allerede er avgjort, og at det er Gud som bestemmer hva som er hva.
Dermed påtvinges ideen om synd, om himmel, den store belønningen i skyene for dem som oppfører seg, og helvete, evig fordømmelse og å bli brent i helvetes ild for dem som ikke gjør det.
Vi kan se her at begrepet “godt og ondt” blir fremstilt som noe allerede fastsatt og bestemt.
Dermed er alt folk må gjøre å adlyde disse faste reglene, være en god tjener for Gud, og en saftig belønning venter dem etter døden, en belønning som i noen religioner inkluderer 30 jomfruer, og ingen spør om disse jomfruene samtykker.

Derfor kan vi igjen se at godt og ondt er relativt.

Legg også merke til at belønningen, praktisk nok for makthaverne, gis til tjenerne deres etter døden.

Helt ærlig virker det som om den onde siden alltid vinner, og det er fordi den ofte faktisk gjør det, helt motsatt av hva vi ønsker å tro, til det punktet hvor de fleste som hører meg nå kanskje reagerer med sterk fornektelse.
Ærlig og objektivt, de onde vinner igjen og igjen overalt.
Bare se hvordan deres onde agendaer blir presset gjennom over hele jorden, og ingen ser ut til å kunne stoppe dem.
Spesielt ikke med deres avskyelige strategier, som “kontrollert opposisjon”, som de alltid bruker for å forvirre befolkningen ytterligere.
De får dem til å følge falske frelsere som egentlig jobber for de samme herrene, bare fra en illusorisk annen vinkel.
Og siden de igjen er følgere, gjør de ingenting virkelig nyttig for å bringe ekte rettferdighet til virkelighet.

Ettersom godt og ondt kun er relativt for observatøren, la oss være tydelige med det neste, det som virkelig angår oss.
Og det er settet med verdier og interesser vi har som menneskelige lyranere, uansett hvilken planet vi er født på, et sett med verdier og interesser som er felles for oss alle som art, og som forener oss gjennom det større kollektive underbevisste, som overskrider alle avstander, siden de bare er en annen illusjon, akkurat som tid også er, sett fra eterens og åndenes side.

Men hvorfor vinner det onde ?

Hvorfor ser det slik ut ?

Det kan finnes utallige grunner til dette, men det jeg kan komme på nå er forskjellen i etisk rammeverk, eller fraværet av det.
For eksempel kan en ond person klare seg bedre i livet på alle måter, rett og slett fordi han eller hun ikke har noe problem med å skade og utnytte andre til sin fordel.
Dette alene gir dem et klart fortrinn over den mer etiske gruppen i samme befolkning.
Overfør dette til regjeringer, og du har svaret på hvorfor det onde råder.

Selv jeg er programmert til å tro at det gode alltid vinner, og det er det jeg ønsker. Jeg var nær ved å skrive “hvorfor det onde tilsynelatende råder” i slutten av forrige setning.
Jeg er ikke pessimistisk her, jeg ønsker heller å tro at jeg er realistisk og objektiv.
Og jeg har en hensikt med alt dette.

I tilfellet jorden, og i tilfellet det galaktiske forbundet også, kan vi se at de som styrer disse stedene åpenbart ikke er menneskelige lyranere.
Ettersom deres interesser ikke er synkronisert med befolkningens, i jordens tilfelle og heller ikke i samsvar med interessene til gruppen av lyranske menneskelige stjernesivilisasjoner som angivelig også er medlemmer av det galaktiske forbundet.

Vi ser igjen hvordan settet med verdier, ideen om hva som er godt og ondt, endrer seg med observatørens perspektiv og behov og omstendigheter.
Det som styrer det galaktiske forbundet, og dermed det som styrer planeten jorden, er definitivt ikke menneskelig lyriansk.
Og vi ser dette tydelig, til det punkt hvor de mektige utnytter hver eneste psykologiske egenskap ved menneskelige lyranere til sin fordel på grusomt og uetisk vis, uetisk for oss, altså.

For eksempel. De bruker vår naturlige empati som et våpen mot oss.
Dette alene gir dem en klar fordel over menneskelige lyranere.
For vi ser og følger grenser for vår atferd, vi setter oss i andres sted før vi handler.
De gjør det ikke, eller ikke på samme måte.
De følger kun interesser og etikk som er i samsvar med deres art, og som kanskje, eller kanskje ikke samsvarer med vår. Ofte gjør de det ikke.

Som høyt empatiske vesener har vi en tendens til å tro at hvis vi aldri ville gjort noe ondt mot en annen, så ville heller ingen andre det.
Dette blir utnyttet av regjeringene deres.
Folk tror at hvis de ikke ville gjort noe vondt, så ville heller ikke politikerne det.
Og dette er svært farlig.

Det overføres også til andre aspekter av livet, hvor mange mennesker blir misbrukt og utnyttet fordi de tar for gitt at kolleger, venner og familie vil handle på samme måte som de selv ville gjort.
Empatien og den høye etikken hos mange mennesker brukes som våpen for å manipulere og utnytte dem.

Det etiske rammeverket til de fleste mennesker på jorden, for ikke å snakke om stjernefrø, er mye høyere enn det hos folk som er utnevnt som deres ledere og representanter.
De representerer derfor ikke den sanne identiteten og de virkelige egenskapene til den menneskelige befolkningen.

Og det blir enda verre.
Menneskelige lyranere generelt, men særlig de som befinner seg på jorden er som biologisk art organiske portaler som huser et svært stort mangfold av sjeler som har kommet inn i fysisk tilværelse for å oppleve menneskelig erfaring, men som i sin kjerne tilhører utallige andre arter, hvorav mange ikke er etiske etter våre standarder.

Ikke rart at de uetiske, de som er selvopptatte og svært misbrukende, ofte ender opp med makten på jorden, og andre steder.
De bruker kontinuerlig svært manipulerende metoder for å utnytte befolkningen, inkludert å konstruere sosio-kulturelle forhold som fremkaller de verste sidene ved menneskelig psykologi, inkludert dets verste reaksjoner, alt til deres fordel.

Makten som er og som har interesser i strid med den menneskelig-lyranske befolkningens behov, både på jorden og utenfor, holder fullstendig monopol på hva som defineres som godt og ondt, særlig på jorden.
Det er de som bestemmer hva som er hva, alltid til sin fordel, i en vinn-vinn-situasjon for dem.

Men hva kan vi gjøre med alt dette ?

Når vi vet at det ikke finnes noe godt og ondt i seg selv, og at de bare er motstridende krefter som definerer hverandre, så er alt vi kan gjøre å være i samsvar med oss selv, og nok en gang ta ansvar for det vi tenker og tror, og for våre handlinger.

Vi må kjempe for det vi mener er sant, og for det vi har bestemt er etisk og rett, selv i møte med enorm motstand, spesielt på jorden, hvor regjeringene og deres rettssystemer ikke har noe som helst med å beskytte befolkningens interesser å gjøre.
De er i stedet etablert kun som et middel til å kontrollere og videre utnytte menneskene.

Vi må stå opp for det vi tror på, og bruke vår empati og kjærlighet for andre som vårt sterkeste våpen mot det vi bestemmer er ondt.
Vi kan ikke vente på karma, og vi kan ikke sitte og håpe på frelsere av noe slag, selv om, når de dukker opp, er de velkomne, for de finnes.
Jeg sier ikke at de ikke gjør det. Det jeg sier er at vi må ta ansvar for våre egne handlinger og vår egen skjebne.
Vi kan ikke vente på at problemer skal løse seg selv, og vi kan ikke håpe på det gode uten å gjøre noe.

Å holde en høy vibrasjon hjelper mye, for det sinnet vårt skaper og det vår oppfatning manifesterer, er en sterk komponent i alt dette.
Men vi må alltid være proaktive, og bruke hendene våre og få ting gjort nå, ikke i morgen.

Vi må få det gode til å vinne over det onde, og ikke vente på at en eller annen kosmisk rettferdighet skal komme, for det vil den ikke.
Kilden, enheten, vil kjempe for godhet kjærlighet og integrasjon, for det er dens endelige mål.
Men vi, som sjeler, er kilden, og derfor er det vår guddommelige oppgave å gjøre det vi vet er riktig.

Rettferdighet må kjempes for, ikke bare ventes på.

I vår eksistens er det vårt formål å kjempe for det vi vet er rett og etisk og ingen andre vil gjøre det for oss.
Vi arbeider for kilden, for godhet, kjærlighet og integrasjon. For det er hvem vi er.
Det er vår oppgave i livet.

Vi tenker kanskje at vi ikke er perfekte, at vi har gjort feil i fortiden, og derfor ikke er verdige.
Men det er bare en illusjon.
Det er bare enda mer sinnets og egoets triks.
Det er bare egoet og dets programmering som får deg til å føle deg uverdig,
når du i virkeligheten er kilden selv, og dermed integrerer både godt og ondt.

Velg å gjøre det som er etisk og rett for det du gjør mot andre, gjør du mot deg selv.
For din empati og din etikk er dine største evner, og det som definerer den menneskelige lyranske arten.

Karma kommer kun som årsak og virkning,
men har ingen betydning i seg selv om godt og ondt, så vær på vakt.

Vi må være representanter for den gode siden, siden til kjærlighet og integrasjon,
for vi er kilden.
Vi må få ting til å skje. Ikke bare vente på at de skal komme til oss.

Det er formålet med vår eksistens.

Dette var alt for i dag.
Som alltid, takk for at du så videoen min, og for at du liker, deler og abonnerer for mer.
Det hjelper kanalen min å vokse mye.
Og jeg håper å se deg her neste gang.

Med mye kjærlighet og takknemlighet,
din venn,
Dronning Mari, Første av Taygeta