Død, Introduksjon (Norsk)
Mari Swaruu: Hei igjen. Takk for at du er med meg i dag. Velkommen til kanalen
min. Jeg er Mari Swaruu.
Hvis du er i live, er du ikke død, og det eneste du frykter er tankene dine om
døden og forventningen om det ukjente. Men når du er død, bekymrer du deg ikke
lenger for døden. Bekymringen og frykten finnes bare mens du lever. Frykt derfor
ikke døden mens du er i live, og du vil aldri måtte bekymre deg eller frykte
den. Det er helt naturlig for alle levende vesener å ønske å maksimere sin
eksistens; derfor er døden alles største frykt. Mennesker som er inkarnert på
Jorden husker vanligvis ikke tidligere liv, eller bare fragmenter av dem, noe
som kan tilskrives andre årsaker.
Sløret av glemsel er sterkt på Jorden, og det samme er ideen om at man bare
lever én gang. Dette glemselssløret, den fullstendige eller nesten fullstendige
minnesvasken, er så nært en total tilbakestilling av personligheten som det kan
komme. Og tatt i betraktning de sterke og følelsesladede opplevelsene folk har
på Jorden, er det ikke vanskelig å forstå hvorfor de foretrekker å glemme hvem
de var i sine tidligere liv, sammen med alle feilene og tingene de angrer på.
Ellers, hvordan skulle de i det hele tatt klare å leve med seg selv?
Minnesvasken er ikke perfekt, ettersom alle følelsene og læringserfaringene fra
tidligere liv former og fortsetter å definere individet i hans eller hennes
nåværende liv, og virker fra de dypeste hjørnene av individets ubevisste og
underbevisste sinn. Alt som ble opplevd og lært i tidligere liv, er det som
former individets personlighet, egenskaper og attributter i en stadig utviklende
utvidelse av bevissthet og forståelse. Å glemme så mye som mulig av hvem vi var
i tidligere liv, er nødvendig for å kunne starte på nytt med en ny identitet, en
ny persona og et nytt sett med opplevelser som kontrasterer og skiller seg fra
de forrige.
Men dette glemselssløret skaper også andre problemer. Når individet føler seg
hjelpeløs og redusert, stadig avskåret fra kilden, kan de lett falle inn i en
rent materialistisk og deterministisk tankegang. Dette fører ofte til den dypt
triste konklusjonen at alt de er – inkludert deres bevissthet, selvinnsikt og
alt som definerer dem som individer – bare er resultatet av kjemisk-elektriske
prosesser i en biologisk hjerne.
Dette gjør at mennesker på Jorden lett kan bli offer for opportunistiske
enheter, både fysiske og ikke-fysiske, som ønsker å kontrollere oppfatningen til
inkarnert bevissthet for å utnytte deres livskraft og evne til å skape
virkelighet.
Disse enhetene kan forstås som alt fra oligarker og regjeringer som ønsker å
kontrollere befolkningen, til mørkere astrale krefter, eller en blanding av
begge, der disse entitetene samarbeider med makthavere for å utnytte folket.
De som har makt over store deler av menneskeheten, har utviklet manipulative
strategier for å kontrollere dem. En av de sterkeste metodene er religion, der
læresetningene tilpasses gruppen man ønsker å kontrollere, og som endres over
tid etter behov.
Den nyeste religionen er vitenskapen, som har blitt dogmatisk og gir
konklusjoner som alltid tjener makthaverne i stedet for å søke sannhet. Dermed
har den mistet sin essens som en sannhetssøkende mekanisme.
Ved siden av religion er frykt en av de mest effektive kontrollmekanismene, og
de to går hånd i hånd. Frykt har alltid blitt brukt som et middel mot
selvstendige tenkere og folk som ønsker å gå mot etablerte strukturer. Dette
fører oss til hvordan religioner, inkludert vitenskapen, er blitt brukt for å få
folk til å frykte døden. Frykten for døden har blitt nesten et tabu, selv om
alle må møte den før eller siden, enten det gjelder tapet av en kjær eller egen
dødelighet.
Selv religionene er motstridende på dette punktet. De beskriver døden som noe
fryktelig, samtidig som de hevder at man vil ende opp i evig nåde ved "Herrens"
side. Så, er det fryktelig eller ikke?
Ser vi nærmere, er det oftest ikke selve døden man frykter, men prosessen man må
gjennom for å komme dit. Den verste delen handler ofte om å miste noen vi er
glade i. Sorg etter døden gjelder ofte mer for andres død enn vår egen, da vi må
leve videre med savnet etter de som har gått foran oss.
I en begravelse er det sagt: "Bekymre deg for dem som er igjen i dyp sorg, ikke
for den døde, som ikke lenger lider." Men fra et bredere perspektiv er ikke
dette nødvendigvis tilfelle. Den nylig avdøde er fortsatt bevisst og til stede i
de levendes verden gjennom sin eteriske kropp, som ofte ser ut som en yngre
versjon av deres fysiske selv. De kan merke smerten deres bortgang forårsaker
sine kjære, noe som er en naturlig del av prosessen, men denne sorgen kan binde
dem til de levendes verden.
Derfor er det viktig å slippe taket og la dem følge sin vei tilbake til Kilden.
Å gi slipp er ikke å forlate, men å sette fri – både dem og oss selv fra smerte
og skyldfølelse.
Prosessen med å gi slipp inkluderer også å akseptere at sorgen alltid vil være
en del av oss. Dette gjelder også for våre kjæledyr, som ofte oppleves som
familiemedlemmer. Tapet av en kjær, enten med pels eller hud, er blant de
vanskeligste opplevelsene i livet.
Som en Andromedianer en gang sa: "Den kjærligheten vi holder tilbake, er smerten
som vil følge oss gjennom inkarnasjoner."
Dette er bare introduksjonen til et stort tema med mange aspekter som kan være
nyttige for våre liv. Jeg sender all min kjærlighet og forståelse til dere som
har mistet noen dere er glad i, nylig eller for lenge siden. Jeg håper de
kommende videoene i denne serien kan hjelpe dere med å håndtere det som har
skjedd.
Jeg dedikerer denne serien til Robert fra Despejando Enigmas, som nylig mistet
begge foreldrene sine. Jeg er med deg, min venn, og sender deg en stor klem.
Hold deg sterk og nyt livet. Vær lykkelig.
Takk for at du så på videoen, og takk for at du liker og abonnerer. Jeg håper vi
sees igjen neste gang.
Med kjærlighet,
Din venn,
Mari Swaruu