TID OG HVORDAN DET FUNGERER, DEL 2: TIDSINJER (NORSK)

Publisert 3. mai 2023 av Swaruu Official

Mari Swaruu: Hei, takk for at dere er med meg igjen. Jeg håper alt står bra til med dere. Jeg er Mari Swaruu.

I denne videoen skal jeg diskutere den første delen av tidslinjer, da dette er et veldig komplisert og omfattende tema. Samtidig kan dette også betraktes som den andre delen av emnet tid og hvordan det fungerer.

Siden jeg startet kanalen min, har jeg presentert temaene mine med en viss progresjon, fra enklere til mer kompliserte. I begynnelsen tok jeg opp kjente konsepter som de fleste av dere allerede kjente til fra mine forgjengere, men jeg måtte uttrykke mitt personlige synspunkt på dem.

Å studere alle de tidligere konseptene jeg har presentert siden jeg startet denne YouTube-kanalen, vil være svært nyttig for å forstå de mer komplekse temaene jeg publiserer nå for tiden. Men å se på de siste få videoene kan være nok.

Jeg publiserer mine nyeste temaer i en sekvens, der det å se videoene mine “Hva er tid?”, “Hva er sinn?”, “Hva er en sjel?” og “Avanserte sjeler og deres kollektive sinn” er grunnleggende for å forstå denne videoen og noen av de kommende.

I min forrige video forklarte jeg hvorfor alt er manifestert fra sinnet som en handling eller et underprodukt av bevissthet og ideene den danner. Tid og tidslinjer er ikke annerledes. Som sammenligningsgrunnlag for det jeg skal si nå, oppfattes tid på Jorden som en helt lineær prosess – en rekke hendelser som beveger seg i én retning fra fortid til nåtid og videre til fremtid, på en uforanderlig måte. Hver måleenhet av tid (sekunder, minutter, timer osv.) antas å ha samme varighet, uansett hvor på tidslinjen man befinner seg.

For vitenskapen på Jorden er disse måleenhetene så faste og rigide at de anses som konstante i matematiske ligninger, selv om forskere også har utviklet ligninger som beviser at tid endrer verdi når den observeres nær et objekt med stor masse eller når en av målepunktene beveger seg med høy hastighet.

Dette har blitt bevist empirisk på Jorden ved å plassere svært presise atomklokker på romfartøy og sammenligne dem med kopier av de samme klokkene som er plassert på Jorden ved kontrollsenteret.

Det finnes ingen logisk grunn til at menneskelige forskere fortsatt insisterer på å bruke tid som en konstant i ligningene sine for å forklare universet, annet enn for å opprettholde løgnene som styrker deres kontrollmatrise på Jorden. De har selv bevist at tid ikke kan være en konstant, men kun en variabel, og dermed motsier de seg selv.

For eksempel insisterer de på å beregne datoer i fortiden, som universets alder siden "Big Bang," selv om de vet at det ikke var en reell hendelse, men kun symbolikk fra hemmelige samfunn. Andre forskere plasserer også datoer på hendelser i Jordens fjernfortid, som mesozoikum for 248–65 millioner år siden og kenozoikum fra 65 millioner år siden til nå. Dette er imidlertid umulig, siden man ikke kan definere tidsrammer eller dagslengder fra den gang.

Tid avhenger strengt tatt av observatøren og dens bevissthetstilstand, da tid er et direkte underprodukt av denne. Derfor kan man ikke vite hvilken observatør eller sinnstilstand beregningene deres baserer seg på. Den eneste antagelsen er at den kollektive ubevisstheten som eksisterte på den tiden, fungerer som en slags grunnobservatør. Men jeg tviler sterkt på at disse forskerne vurderer noe slikt som en kollektiv ubevissthet.

Med alt dette som grunnlag for det neste: Når man bruker geometriske former for å forsøke å gi tid en form, definerer menneskelig oppfattelse og vitenskap tid som en linje som beveger seg i én retning, som nevnt. For avanserte sivilisasjoner med interstellær kapasitet representeres tid derimot som en sfære som stadig ekspanderer i alle retninger. Den kan også fremstilles som utallige linjer som beveger seg utover, og sammen danner en slags sfære med pigger som stadig vokser.

For menneskelig vitenskap er tid den fjerde dimensjonen etter lengde, bredde og høyde. Men fra et avansert interstellært perspektiv er tid en tredimensjonal gjenstand.

Fra menneskelig vitenskap forstås den materielle verden som bestående av tre romdimensjoner og én tidsdimensjon, altså fire til sammen. Men fra avansert, ikke-menneskelig vitenskap finnes tre romdimensjoner og tre tidsdimensjoner, totalt seks.

En interessant ledetråd: Fire er ikke et primtall, og det er utenfor den grunnleggende 3, 6, 9, 12-sekvensen som representerer den eteriske siden i ikke-menneskelige ligninger som forsøker å forklare virkeligheten. Dette inkluderer ligningene som ligger til grunn for nullpunktsenergi. Den firerdimensjonale rom-tid-modellen mennesker observerer er ufullstendig, fordi den mangler den eteriske komponenten av virkeligheten, som menneskelig vitenskap alltid utelater.
Som en sidebemerkning er sekvensen 3, 6 og 9, som observeres på Jorden, også ufullstendig fordi den er basert på et desimalt (base-10) matematisk system, som regnes som feilaktig av interstellare sivilisasjoner som bruker et system basert på tolv (base-12), hvor tallet 12 logisk sett inngår. Derfor er alle forsøk på å oppnå fungerende ligninger for nullpunktsenergi fruktløse, ettersom det er en sterk ubalanse i energi mellom den eteriske siden og den materielle siden. Energiflyten er dermed feil, og har en tendens til å forbli fastlåst eller unngå å depolarisere fra den eteriske siden til den materielle verden, noe som gjør den ubrukelig.

For at det skal finnes en oppfatning av at tid beveger seg progressivt, må den kontrasteres med noe, på samme måte som hastighet kun kan verdsettes ved å sammenligne den med et statisk objekt. På Jorden er grunnlaget for menneskelig oppfatning av tid planetens sykluser av dag og natt, som konseptene timer, minutter og sekunder stammer fra. Disse brukes, sammen med klokker og ur, som et koordineringsverktøy for Jordens matrise, på samme måte som en metronom koordinerer musikere.

På Jorden brukes tid som en av de grunnleggende kontrollmekanismene i matrisen, ettersom den koordinerer oppfatningen til alle innenfor dens kollektive underbevissthet for å tvinge dem til å oppfatte tid på en mer eller mindre lik måte. Dette skaper illusjonen av at tid kun beveger seg i én retning. På denne måten blir menneskenes kollektive manifestasjonskraft perfekt organisert og dermed effektiv.

I en tilstand der det ikke er noe å kontrastere med, som i det dype rom, eller når sinnet som produserer tid som et biprodukt av sin tankeprosess er i en tilstand der det ikke påvirkes av noen kollektiv underbevissthet, har det kun sin egen oppfatning av varigheten av sine tanker å kontrastere mot.

Tidslinjer defineres som sekvensen av hendelser som følger etter hverandre, hvor fremtidige hendelser er en konsekvens av nåværende og tidligere hendelser og situasjoner. Dette gjør at hendelser på en tidslinje som ennå ikke har funnet sted, kan være mer eller mindre forutsigbare, ettersom det bare kan finnes et begrenset spekter av muligheter basert på tidligere situasjoner.

Konseptet tidslinjer på Jorden oppfattes som noe eksternt fra individet som opplever dem på en deterministisk måte. I realiteten er det individet selv som manifesterer tidslinjen gjennom sin oppfatning.

Det finnes et uendelig antall mulige tidslinjer, og den eneste faktoren som hindrer et individ eller en gruppe individer i å skifte til en mer praktisk eller ønsket tidslinje, er de begrensningene de selv oppfatter at de har. Sinnet deres er det som begrenser rekkevidden av mulige utfall, og ingenting annet.

Tidslinjer er således et konsept i sinnet til følende vesener som kan hypotetisere en sekvens av sannsynlige utfall basert på nåværende og tidligere hendelser og situasjoner. Tidslinjer eksisterer ikke utenfor individene som opplever dem.

Alt som eksisterer, inkludert mentale og fysiske situasjoner samt hendelser, er energimønstre i et felt av potensiell energi, slik jeg har forklart i tidligere videoer. Alt et individ eller en gruppe individer trenger å gjøre for å skifte til en tidslinje med en sekvens av hendelser som er mer ønsket, er å endre sin holdning og tankepersepsjon til en skapende energifrekvens. Når dette skjer, vil de matche frekvensen til de ønskede hendelsene, ettersom vibrasjonene deres samsvarer.

På samme måte kan dette gjøres mentalt med en holdningsendring og justering av vibrasjon. Og med tanke på at alt er energi som kan representeres numerisk som mønstre i et felt (eteren), kan et romskip emulere den ønskede vibrasjonen med motorene sine. Hvis beregningene er korrekte, kan det gjøre passasjerene til en frekvensmessig match for den ønskede fremtidige situasjonen eller utfallet.

Dette vil bli forklart i detalj i en fremtidig video. Det var alt for i dag. Tusen takk for at du så på videoen min, det setter jeg stor pris på.

Ta vare på deg selv, og vi sees neste gang.

Med mye kjærlighet,
Mari Swaruu