Hendelsesrapport 20 Juni 2025 del 2

Romnyheter 87. Stor, voldsom konflikt i den andromedianske romstasjonen Viera. Del 2.

Hei, takk for at du er her sammen med meg nok en gang. Jeg håper du har det veldig bra i dag.
Dette er Mari, med en ny utgave av Romnyhetene.
Velkommen til kanalen min. Jeg tar informasjonen min veldig seriøst, og for de som har øyne å se med.
Jeg skriver dette om morgenen den 20. juni 2025.

For å bedre forstå hva jeg snakker om, kan det være lurt å se Romnyheter-episodene 81, 82, 83, 84, 85 og 86 – spesielt episode 86 – da denne er en direkte fortsettelse av den.

Som jeg informerte i forrige episode, Romnyheter 86, klarte kabalen som styrer Jorden, sammen med den onde og mørke galaktiske føderasjonen som står bak dem, å plassere en svært stor okkupasjonsstyrke inne i den biosfæriske naturdelen av den andromedianske romstasjonen Viera, bak deres rygg.
Andromedianske representanter erklærte at de ikke visste noe om dem. Siden Viera er et multikulturelt knutepunkt, klarte de å plassere folkene sine der gradvis, uten å vekke mistanke, inntil de utgjorde en hær på 6000 eller flere soldater.
Problemet er at de gravde seg ned, under bakken i den naturlige delen av Viera.
I de store områdene som hovedsakelig består av tropisk og subtropisk jungel, spredte de seg i geriljakrigføringsenheter, veldig likt det Vietcong gjorde under Vietnamkrigen.

Det de krevde, var gjeninnsettelsen av de tidligere 12 representantene for Den Galaktiske Føderasjonen, og vår ubetingede tilbaketrekning fra Viera.
Dersom vi ikke etterkom deres krav, ville de angripe den andromedianske sivilbefolkningen på en langvarig måte, og de ville også fortsette å angripe oss.

Andromedianerne, på grunn av sin kultur og væremåte, var avhengige av oss i Triaden – Antaria, Urmah og Taygeta-Alcyone-rådet – for å fjerne dem fra deres store romstasjon, siden de ikke hadde noen måte å forsvare seg selv på.

Jeg vil nå fortsette med å informere om hva som skjedde videre, nøyaktig der jeg avsluttet i Romnyheter episode 86.

De antarianske styrkene isolerte den andromedianske befolkningen mot fronten av skipet så godt de kunne, for å hindre at en ny gisselsituasjon skulle utvikle seg, mens taygetianske og urmah-styrker studerte situasjonen.

Det ble bestemt at oppgaven med å fjerne de flere tusen menneskelige leiesoldatene fra innsiden av Viera skulle overlates til Urmah sine spesialstyrker, mens de taygetianske Hashmallim skulle innta defensive posisjoner og isolere hele omkretsen av konflikten.
Samtidig skulle de også presse fremover mot midten av Viera, hvor leiesoldatene befant seg, med avanserte pansrede kjøretøy (APC) der disse kunne brukes, for på den måten å konsentrere fiendens styrker i et minst mulig område.

Taygetiske styrker ville også gi luftstøtte til enhver tid med våre avanserte stack-angrepsfartøy.

Urmah gikk til aksjon med ikke færre enn 600 elitesoldater, som også skulle få tilgang til alt de trengte fra sine tre fremste superkrigere. Disse tre super-elite-tigerne skulle lede operasjonen hele veien.
Denne eliteenheten kalles De Feline Krigsgudene.

Urmah-enhetene gikk om bord i 100 taygetianske stack-fartøy levert av romskipene Asterope og Atlas, og ble fløyet direkte inn til hjertet av Viera – inn i dens dypeste jungler – hvor de landet der de fant åpne nok områder.

Og Urmahene løp ut av fremre lasteramper i full utrustning og rustning, ofte under tung ild.
Stackfartøyene lettet igjen i en sky av støv, dis og flygende blader, mens turbinene brølte og våpnene ga ildstøtte og fylte jungelen med øredøvende knitring av krig.

Urmah var sluppet løs.
Jungelkrigføring er det Urmah er mest trent for.
Det er deres hjemmebane – og der de utmerker seg aller mest – spesielt tigrene.
Å sende 600 elite-Urmah-krigere inn i Viera kunne bare få ett utfall. Total tilintetgjørelse av fienden på under 48 timer.

I begynnelsen opererte de i stillhet, og eliminerte fienden en etter en – med frie klør – lydløst og uten våpen.
De snek seg inn bakfra, i stillhet og jaktet dem som de katter de er, og dro dem i støvlene inn i buskene på under et sekund, hvor de ble behandlet på måter jeg ikke kan beskrive her på YouTube.

I denne fasen visste de fleste av fiendens soldater ikke engang hva de sto overfor, hva som jaktet på dem fra jungelens mørke, eller hva som i det hele tatt skjedde.
Dette ble ytterligere forsterket ved at våre stackfartøy i luften jammet all fiendens kommunikasjon med elektroniske mottiltak.

De overflyvende stackfartøyene leverte også sanntidsbilder av situasjonen fra luften til Urmah og Taygetianske bakkestyrker, samt data fra bakkegjennomtrengende sensorer og radarer med nøyaktig informasjon om hvert eneste tunnelkompleks, dets innganger, dybde, struktur og detaljert kartlegging – og hvor mange fiendesoldater som befant seg inni.

Dette utstyret, som er montert i nesepartiet på hvert stackfartøy, brukes også på Jorden for å finne og kartlegge underjordiske tunneler, DUMB-baser og installasjoner.

Mens Taygetianske Hashmallim-spesialstyrker avanserte med pansrede kjøretøy mot sentrum, hvor kampene fant sted – og under tung luftbeskyttelse – begynte fiendens styrker å bli stadig mer kvalt.
Spesielt etter hvert som deres grunne underjordiske tunneler ble tilintetgjort av Urmah spesialstyrker, ved hjelp av dataene fra stackfartøyene.

Likevel gjorde de fortsatt hard motstand mot de fremrykkende Taygetianske bakkestyrkene, da de også var utstyrt med toppmoderne kinetiske og plasmabaserte våpen.

Men de fremrykkende Taygetianske styrkene og deres pansrede kjøretøy – både hjulgående og beltegående – vant lett frem, og presset de retirerende fiendene mot midten av Viera, hvor Urmah ventet, og forfulgte dem fra hver busk.

Mens konflikten pågikk, mottok vi en ny videomelding fra den samme heslige personen jeg hadde snakket med før alt dette startet.
Men denne gangen var det Gori’el og Nyshera som snakket med ham, og skjermet meg fra den vonde opplevelsen, noe jeg takker dem for.

Han befant seg tydeligvis et sted med jordvegger, for å få det til å se ut som han var i en slags improvisert base under bakken i Viera.

Han krevde at vi fjernet alle våre styrker fra Viera, ellers ville hans styrker eliminere alle Urmah der.
Han viste dem en serie grusomme bilder av stablede døde Urmah som «bevis».

Det åpenbare problemet med bildenes ekthet var at blant de døde Urmah kunne man se flere leoparder og pantere, mens Urmah ikke sender disse underartene til noen som helst kampsituasjon.
Kamp er forbeholdt alliansen og tigrene, da de er de desidert største og sterkeste av alle Urmah-underarter.

Bildene ble senere analysert og viste seg å være intet annet enn datagenerert, manipulerende søppel (CGI).

Gori’el ba Urmah-toppsjefen Korakas om status for slagmarken så langt.
Korakas erklærte at de hadde null Urmah-drepte og null skadede katter.

Mens motstrategier mot manipulasjonen ble analysert – som muligheten for å slå av noen av Vieras takmonterte solpaneler slik at fiendesoldatene kunne se at de befant seg inne i en svært stor romstasjon, eller å bruke høyttalere hengende under stackfartøy for å be dem overgi seg, bestemte Urmah seg for å gå all in i et ødeleggende endelig sluttspill-angrep.

De feide over alle fiendens posisjoner med overveldende kraft, og knuste det som var igjen av dem, og alt rundt i prosessen.

600 elitebevæpnede Urmah-løver og tigre, i full kamputrustning, feide gjennom området, uslåelige, uovertrufne og uimotsagt.

På dette tidspunktet overga nesten 3000 fiendesoldater, de fleste alvorlig såret, seg til Urmah og de ankomne taygetianske bakkestyrkene i pansrede kjøretøy, og ble samlet opp og satt i forvaring.

Dessverre døde de fleste av dem innen to timer, men ikke på grunn av skadene, som jeg vil forklare nedenfor.

Viera var blitt frigjort fra de invaderende leiesoldatstyrkene i et grusomt og imponerende eksempel på rå Urmah-styrke, og alt skjedde på under 48 timer.
Dette er grunnen til at de regnes som galaksens alfa-rovdyr.

Ingen Urmah ble drept, såret eller skadet i denne hendelsen.
De bare feide over fienden med overveldende kraft og strategi.

Selv om jeg må si at de Taygetianske styrkene også hadde mye å si for seieren, selv om det tyngste arbeidet ble gjort av kattene, må vår rolle i denne konflikten ikke undervurderes.

Våre Taygetianske styrker hadde ingen falne, og bare noen få ble såret og kommer seg nå godt om bord i romskipene Asterope og Atlas.

Vi må også rapportere skader på flere stackfartøy og pansrede kjøretøy, som alle er under reparasjon og settes tilbake i aktiv tjeneste for operasjoner på Jorden.
Ingen Taygetisk farkost, verken i luften eller på bakken, gikk tapt i denne operasjonen.

Bruken av fiendtlige droner og roboter var ineffektive mot våre aktive elektroniske mottiltak og retningsstyrte energivåpen fra våre stackfartøy, som gjorde dem ubrukelige ved å steke deres databrikker og chips, og etterlot dem «fine og sprø».

De ble stående igjen som monumenter over jordisk DARPA-inkompetanse, mens Taygetianske og Urmah-styrker brukte dem som tråkkesteiner for å ikke skitne til støvlene sine.

Bruken av energivåpen og plasmabaserte lasere var svært utbredt under denne konflikten, men mange vanlige kinetiske våpen ble også brukt på begge sider, fordi prosjektiler ikke enkelt kan avbøyes eller nøytraliseres av svake kraftfelt og elektroniske mottiltak.

Konflikten var over.

Jeg vil nå dele med dere noen viktige punkter om hva vi fant i og på de fangede og eliminerte fiendesoldatene, noe som forklarer deres stahet og hjerneløse atferd.
Denne delen er avklassifisert, selv om den aldri var ment for publisering.
Likevel føler jeg at det er svært viktig å forstå hvordan disse menneskene – soldatene – ble manipulert eller kontrollert, hvorfor de oppførte seg som de gjorde, og hvorfor vi måtte bruke en slik overveldende styrke mot dem.

Først og fremst må jeg si.
De var ikke Alfrata Centauri.
De var – eller noen av dem er fortsatt – fullt jordiske mennesker, og de hadde lite eller ingenting å gjøre med Alfratanerne, annet enn at de brukte deres identitet som dekke for å rettferdiggjøre sin inntrengning i Viera.

Vi fant ut at omtrent 80 % av fiendesoldatene var mellomamerikanske leiesoldater, og de resterende 20 % var spesialoperasjons-eks-militære og eliteaktive militære fra Kabalen, noen fra NATO land og ikke bare fra USA.

Nå oppstår det store spørsmålet.

Hva slags motivasjon har de for å fortsette å kjempe mot en så godt organisert og teknologisk overlegen hær som vår ?

Svaret på det spørsmålet er ekstremt viktig, og det er dette vi nå har avklassifisert.

De er ikke vanlige soldater. Ikke vanlige mennesker.
De tenker ikke lenger, de bare reagerer som biologiske roboter.
Og det er derfor de fortsatte å storme mot oss, bølge etter bølge, hjerneløst – som zombier – selv mens vi meiet dem ned med full effektivitet.

Vi begynte å mistenke at noe var unormalt med dem da vi observerte irisene til fiendesoldatene.
De var helt ødelagte i mange tilfeller, og vi undret oss over hvordan de i det hele tatt kunne se.

Dette var tilfelle både i levende og døde.

Obduksjonene vi gjennomførte avslørte at de var infisert med en liten svart parasittisk orm som slår seg ned i hjernen spesielt rundt øyehulene, på synnerven, og i noen tilfeller inne i selve øyeeplet.

Denne ormen ble senere isolert og analysert i våre laboratorier om bord på romskipet Asterope.
Det viste seg å være en svært sofistikert genetisk modifisert parasittisk orm, basert på cysticercosis.

Denne genetisk modifiserte ormen ødelegger frontallappen i hjernen både gjennom fysisk invasjon og gjennom et nevro-toksin den skiller ut som vi klarte å isolere.

Resultatet ?
Ofrene zombifiseres – i en viss periode – før de dør.
Men i mellomtiden er de svært mottakelige for annen ekstern kontroll.

De viste ingen logikk, ingen frykt, ingen interesse i å overleve, og null empati.
De oppførte seg som rasende skapninger som fortsatte å angripe selv etter å ha mistet lemmer.

I tillegg til ormene fant vi også AI-chipimplantater inne i hodeskallene på noen av soldatene – også plassert nær frontallappen – noe som gjorde dem til en form for cyborger.

De lavt rangerte mellomamerikanske leiesoldatene hadde som oftest ormene, kanskje fordi de var billigere og enklere å installere.
De høyere rangerte, eks-militære befal og offiserer hadde som oftest chipene.
Men i noen tilfeller fant vi begge deler i en og samme person uansett type.

Vi fant også kunstige implantater kirurgisk plassert i øynene, en slags permanent nattsyns-cyberforsterkning, som også sendte sanntids videodata til deres operatører.

Vi fant også en risgrynstor eksplosiv ladning, styrt via mikrobølger, plassert bak øyeeplene, for å kunne fta livet av dem via fjernstyring hvis de ble tatt til fange.

Dette forklarer hvorfor nesten 3000 fiendesoldater, de fleste hardt skadet, ble funnet døde bare minutter til timer etter å ha overgitt seg.

Vi fant også bevis på genetisk manipulering hos de ikke-mellomamerikanske 20 prosentene.
De så ut til å ha forbedret mitokondriekapasitet, etter å ha gjennomgått en form for genetisk super-soldatbehandling.

I tillegg viste alle tegn til at de var under påvirkning av flere typer metabolske forsterkere og hjerneendrende stoffer.

Når det gjelder våpenbruk, benyttet de også lydvåpen i stor grad, både de dødelige, vibrasjonsbaserte typene, og de som var designet for å forvrenge fiendens persepsjon, og indusere frykt og psykisk lammelse.

Heldigvis var kamputstyret og skjoldene til alle våre styrker svært effektive mot denne typen våpen.

Som et interessant poeng i denne sammenhengen.
Urmahene, samt deres ville slektninger på Jorden – løver og tigre – bruker også en svært sterk lavfrekvent infrasonisk knurring når de sniker seg inn på byttet sitt.
Denne lavfrekvente brummingen får byttet til å miste reaksjonstid på grunn av intens lammende frykt, og gjør det lettere å fange.

Vi mistenker fortsatt at noen få leiesoldatceller kan gjemme seg i Viera, men de må være svært få og spredte.
Vi fortsetter å renske området, men etter hvert som dagene går, virker det stadig mindre sannsynlig.

Når det gjelder Ekata, den svært telepatiske, farlige og overdimensjonerte hagesneglen som holder til i Vieras sumpområder, så er den ingensteds å finne, og ble heller ikke sett under denne konflikten.

Vi har heller ikke lett etter den ennå, men vi mistenker sterkt at den kan ha hatt noe med alt dette å gjøre, om ikke alt.

For å forstå hvorfor jeg sier dette, inviterer jeg deg til å se videoen min om Ekata, hvis du ikke allerede har sett den.

Vi vil håndtere dette ekstra problemet når tiden er inne, og det kan nok en gang bli en oppgave for Urmahene og deres ekspertise med alt som har med det astrale å gjøre.

Dette vil være alt for i dag.

Som alltid, tusen takk for at du ser videoene mine, og for at du liker, deler og abonnerer for mer.
Det hjelper denne kanalen å vokse mye.

Og jeg håper å se deg her neste gang.

Med mye kjærlighet og takknemlighet,
Din venn,
Mari.