dette er en forkortet utg. av oversikten gitt i min bok "Jordens fjernhistorie i nytt lys:"

Jordens fjernhistorie

Mange vil nok se på den følgende beretning som det rene eventyr eller science fiction, og kun fremtiden og/eller den enkeltes egne indre intuitive fornemmelser kan individuelt avgjøre hva som riktig av den følgende beretning om Jordens fjernhistorie. Flg. informasjoner er hentet fra de kontaktnotater som sveitseren Eduard Meier fikk overbrakt fra sine mange møter med Pleiadiske romfolk fra 1975 og noen år fremover. Denne kontaktsak er meget grundig gransket vedr. de ytre "beviser" (bilder, film, mineralprøver, etc.), og dette er behandlet i boken "lightyears" (norsk utg. "gudene kommer tilbake"), og særlig av den pensjonerte flykaptein og nå ufo-etterforsker Wendelle Stewens i flere bøker. Imidlertid er disse bøker av Stewens fra ca. 1980 nå meget vanskelige å oppdrive - men en av hans bøker er scannet og kan finnes på denne INTERENETT -side PÅ GALAKTISK SERVER. Denne "ytre" del av tilfellet "Meier" blir ikke berørt i denne artikkel (se evt.siste del av Jordens fjernhistorie i nytt lys)

Noe senere kom amerikaneren Randolph Winters over "saken", og etter mange besøk hos Meier hvor han fikk tilgang til de opprinnelige kontaktnotater, søkte også han seg kallet til å utgi deler av disse på engelsk - bl.a. i boken The Pleiadian mission fra 1994.(link til GOOGLE-VIDEO hvor han forteller om Meiersaken til noen lysbilder)

Jordens fjernhistorie er bare i noen grad kjent for perioden før 1200 f.kr. Det finnes sanskrit bokruller som dateres tilbake til ca. 1200 f.kr., og ellers den såkalte Maya-kalender og "Dødehavsrullene" som ble funnet i -47, som på arameisk omskriver tiden ca. 200 f.kr. - og det er disse kilder som Pleiaderne mener er de mest nøyaktige for denne tidsperiode. Det gamle testamente mener de er "fikset på" ved flere anledninger av religiøse grupper, og er således ikke nøyaktig. Det som for undertegnede -R.Ø.- får denne følgende oversikt til å virke troverdig, er at mange opplysninger bekrefter Velikovskys meget underbygde teorier og omfattende forskning om et relativt nærtidig kaos i solsystemet - som opptok meg enormt i -78/79 (se i Jordens fjernhistorie i nytt lys). Ellers stemmer dateringen av oppførelsen av den store pyramide ved Giza, temmelig godt med de opplysninger Martinus har gitt om dette. Pleiaderne - våre forfedre - har fulgt Jordens utvikling i meget lang tid, og har derfor videregitt opplysninger om dette. Deres nåværende sivilisasjon ligger ca. 3500 jordår foran oss i utvikling, og har både teknisk utstyr og åndelige evner til å forske i felter der vi enda famler som i blinde.

JORDENS ALDER

De forteller at Jorden er mer enn 640 milliarder år gammel, dette da regnet siden dens gassformige, opprinnelige tilstand. Livet begynte å utvikles for ca. 6 milliarder år siden, men ellers er sporene fra disse fjerne epoker utslettet av utallige pol/akseskift med kontinent-hevninger/senkninger og tilhørende flodbølger - "syndfloder" - som de gamle nedtegnelser forteller om. Sporene av disse sivilisasjoner er derfor for lengst begravet under hav, vulkanlava eller jord og sand. Det er imidlertid gjort mange funn som går på tvers av de rådende teorier om Jordens fortid.

Bl.a. er det i en gruve i Transvaal i Sør-Afrika funnet perfekte metallkuler - hver med 3 parallelle riller - i et geologisk lag som er datert til en alder av 2800 millioner år. Inntil 1979 var det funnet mer enn 200 av dem i disse gruver,(se f.eks. Illustrert Vitenskap nr.3-95 og UFO-aspekt nr.1-80).Disse kuler med diametere fra 3-10 cm er funnet i avleiringer av mineralet pyrofylitt, og vitenskapsmennene har ingen forklaring på deres opprinnelse. Men de er alle enige om at de er kunstig fremstilt, selv om altså deres alder skulle tilsi at det på denne tiden kun skulle finnes primitive encellede organismer på Jorden - etter de rådende teorier å dømme.

Man må regne med at dette kun er et av mange funn som viser at kloden har båret sivilisasjoner mye lengere enn de få årtusener som vitenskapen overblikker idag. Man må også regne med at mange slike funn som slett ikke passer inn i de godtatte teorier, i høy grad blir holdt skjult, for ikke å true den rådende "vitenskapelige" tro. En annen ting man må akseptere dersom man skal adoptere Pleiadernes "historie-undervisning", er at disse fjerne himmelsønner hadde utviklet teknologi til å kunne reise mellom stjernene. Dette siste vil nok være vanskelig å akseptere for moderne mennesker, som ser på vår - dagens - teknologi som noe enestående, men vi kan fortsatt ikke reise interstellart. Andre åndelige "troende", ser for seg den begrensning at slike interstellare reiser ikke kan gjennomføres før moralen til de reisende er fullkommen, men dog finnes det også mange legender om kriger mellom gudene som kom fra stjernene. Pleiaderne er en svært gammel rase med informasjon om mange forskjellige sivilisasjoner som går 22 millioner år tilbake i tid, og da våre forfedre også var deres, har de oversikt over alle de språk som har vært brukt på Jorden.

Så følger en kort oversikt over hovedtrinnene i Jordens kolonisering som en "kosmisk koloni" som går langt tilbake:

22 millioner år siden fra Lyrasystemet

( 25 lysår borte - stjernen Vega). Fra Lyrasystemet kom det store menneskelige vesener for 22 mill. år siden, og etablerte kolonier her i systemet. De hadde enda "primitiv" teknologi, slik at deres reise hit tok meget lang tid, og ved ankomsten fant de ut at det allerede da fantes meget primitivt menneskelig liv her. Over de neste årtusender gjorde lyranerne flere besøk her, og lagde små midlertidige kolonier. De kom fra en mye større planet enn Jorden, og derfor var de meget store - 20 til 30 fot høye. De hadde hvit hud, blondt hår, blå øyne og hadde en meget krigersk mentalitet. De brukte sin teknologi og åndelige kraft til å ta kontroll over andre raser i galaksen. (om de var fullt "fysiske" som vi idag, står det intet om). Men på et tidspunkt kom en komet - etterhvert kjent som "ødeleggelses-kometen" - inn i det lyriske planetsystem, og 2/3 av deres rase ble utslettet, all teknologi ble ødelagt og de mistet kontroll over sitt klodeimperium. Men etter årtusener hadde de igjen reparert samfunnet og teknologien, og ble igjen dominerende i galaksen. Pleiaderne forteller at lyranerne stadig ødela sine samfunn i brutale kriger, som det iblant tok årmillioner å gjenskape.

 

387.000 f.kr. - de første faste bosettninger på Jorden .

En ny krig hadde brutt ut i lyrasystemet, og de fra den tapende front hadde flyktet til Jorden. De lokale jordboere var primitive og ble brukt som slaver, mishandlet og ellers til eksperimentering med bl.a. parring med dyr. Kolonien ble et eksempel på den mørkeste side ved mennesket. Når de øvrige lyranianere senere ankom og oppdaget miseren, ble det besluttet å ta teknologien og romskipene fra dem, og overlate disse 144.207 krigere til seg selv - uten teknikk på Jorden. De døde dog ut etter noen årtusener, men ble nå endel av Jordens eller Jordmenneskenes inkarnasjonsyklus. Enkelte av de lyranske ledere utviklet åndelige krefter, og ble kjent som Ishwish'er som betyr gud eller visdomskonger. De omtales også med betegnelsen JHWH, og bare i den hebraiske delen av Bibelen, forekommer dette ordet nesten 7000 ganger. (Men mer om den jødiske Jehova senere). Deres åndskraft tillot dem å leve i årtusener, og de hersket over talløse sivilisasjoner - men med brutal makt.

 

228.000 f.kr. - flukt fra lyra til Pleiadene.

En Ishwish ved navn Asael flyktet vekk fra krigene med 360.000 mennesker i 183 store og 250 mindre romskip. Etterhvert kom de frem til det unge stjernesystemet Pleiadene, som besto av 254 stjerner eller soler. Det fantes allerede noen få koloniserte planeter med primitive mennesker der - som dog ikke var noen trussel. De landet og etablerte deres nye samfunn på tre forskjellige planeter rundt stjernen Taygeta. Livet var hardt og vanskelig, og det tok 300 år før sivilisasjonen hadde tilpasset seg miljøet. Etterhvert kom dog gamle talenter i erobring frem, og de erobret Hesperide- systemet.

 

226.000 f.kr. - tiden med Pleia

Etter Asaels død overtok hans datter Pleia styringen, og ble en "ishrish"(kvinnelig visdoms-dronning), men fortsatte sin faders erobringstrang. Mens romskipene gjennomsøkte rommet, kom de på sporet av ødeleggelses-kometen, som for mange årmillioner siden hadde vært en ødeleggende kraft i lyra-systemet. De fulgte den, og kom slik inn i solsystemet her. Året 225.000 f.kr. fant de altså Jorden og ble overrasket over å finne en liten gruppe usiviliserte mennesker her. Noen var brune, og andre av blandete farger, men de fleste var hvithudede. Pleiaderne hadde her kommet over en koloni som var grunnlagt av deres fjerne forfedre, som var degenerert til et primitivt samfunn. Det ble nå besluttet å kolonisere 3 planeter i vårt solsystem; Jorden, Mars og Maldek/Milona. Restene av denne siste er idag det kjente asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. Få år deretter startet en mindre krig på Jorden, og mange av vitenskapsmennene dro da tilbake til Pleiadene, men Pleia beordret dem tilbake for å stanse krigen og tingene roet seg etterhvert ned.

 

196.000 f.kr. - krig bryter ut på Jorden

Pleias styre ble etterhvert avsluttet, og Pleiaderne falt inn i en periode av en mørk tidsalder, da deres store samfunn igjen kom i kriger, og i 30.000 år var Pleiadernes kolonier i vårt solsystem uten deres lederskap. Men krigene startet også noe senere her på Jorden, og Pleiaderne forsøkte å stanse den, men de gav opp, og tok noen Jord - Pleiadere med "hjem". Koloniene på Mars og Maldek/Milona hadde så langt forblitt fredelige, men bare 40 år senere startet også på Maldek/Milona en voldsom krig, som endte med at hele planeten ble sprengt i stykker- restene er det vi nå kaller asteroidebeltet. Denne katastrofen kastet Mars ut av sin bane, og utslettet alt fysisk liv der. Igjen hadde den lyriske kampånd forårsaket død over millioner, og skapt destruksjon av det fysiske liv på to planeter.

 

116.000f.kr. - Jorden overlatt til seg selv.

De påfølgende 80.000 år ble det gjort mange forsøk med mindre ext.kolonier, men ingen av dem varte ved. Jorden ble overlatt til seg selv, og Pleiaderne hadde mer enn nok av problemer på sine hjemplaneter til å skulle bry seg med de små koloniene på Jorden. En periode tjente Jorden som straffekoloni, hvor utviste fra forskjellige planeter ble utplassert og måtte klare seg selv.

 

58.000 f.kr.- den store plan.

Samfunn hadde kommet og gått i Pleiadene, for de gamle Lyranere så aldri ut til å kunne leve i fred i 10.000 år uten krig. Men for 60.000 år siden, var Lyranernes teknologi og befolkning igjen utviklet slik at det igjen ble besluttet å kolonisere Jorden. En stor utvandring fulgte, med hundrevis av store romskip med tusener av mennesker, som bygde opp en sivilisasjon som skulle vare for 10.000 år. Det var en fin tid på Jorden, og krigene i Pleiadene så ut til å være et tilbakelagt stadium. Store byer ble bygget som reflekterte den avanserte tenkning og kunnskap hos denne gamle rase. Alle Jordens kontinenter var befolket, og menneskene levde i harmoni med seg selv og planeten. Men etter10.000 år med fred, begynte en gruppe vitenskapsmenn å ønske makt. De tok kontroll gjennom sin avanaserte kunnskap i materiell teknologi, og utviklet nye våpen. Etterhvert kom det til nye kriger, som var så ødeleggende at de nær ved utslettet alle former for liv, og fjernet ethvert spor av den fortidige kultur. De opprinnelige 144.207 lyranske individer som hadde kommet til Jorden tusener av år i fortiden, hadde igjen ødelagt sin fysiske sivilisasjon, og måtte "hvile" i de åndelige verdener.

 

48.000 f.kr - Pelegon, den første "gud" på Jorden.

I årtusener var Jorden nå en sovende, såret planet med kun noen spredte stammer. I mellomtiden raste det en stor krig på tre av Pleiadernes hjemplaneter. Derfor dro Pelegon (en stor, vis Pleiadisk leder med forståelse av de åndelige lover) vekk fra krigen der. Sammen med 70.000 mennesker, som inkluderte 200 vitenskapsmenn, flyktet de fra den grusomme krigen og til Jorden, som de visste hadde tilsvarende livsbetingelser som planetene i Pleiadene. De opprinnelige innbyggere på Jorden var en brunhudet rase - underutviklet i forhold til de nyankomne - fikk ærefrykt for Pelegon og hans følge. Han respekterte dem, og de levde sammen i fred. Pelegons tilsynelatende magiske evner, forårsaket mange historier blant Jordmenneskene - som trodde han hersket over liv og død. De kalte ham "gud" og han var bakgrunnen til begrepet om at mennesket var skapt i hans billede.

 

Etterhvert kom freden til Pleiadenes hjemplaneter, og menneskene lærte å kunne stole på Skapelsen, og kunnskapen og visdommen i de åndelige lover. Dette er en normal prosess i ut- viklingen av de fleste raser, som i begynnelsen helt lever ved materiell sansning og tenkning. Etter mange liv, lærer mennesket at det selv er mer enn bare en kropp, og begynner å løse livsproblemer med mer åndelige løsninger. På et gitt punkt i utviklingen av en rase vil den forlate den materialistiske vei, og åpne for den spirituelle side; kjærlighet og lys. Denne forvandlingen kom til Pleiaderne, og over de neste 8000 år utviklet de seg til et veldig høyt åndelig nivå, og de ble istand til å forlate en lang periode med en tung arv av sin lyranske fortid, og de lever fortsatt idag i fred.

Men intet var kjent på Jorden om freden i Pleiadene. Pelegon var fortsatt leder, og for første gang på 300.000 år, levde Jorden i fred og lykke. Hans åndskraft tillot ham å leve i 4000 år - en periode hvor han guidet planeten til en grad av spirituell utvikling som overgikk alt som var kjent i Lyriansk historie. Hans livsvisjoner hjalp denne store sivilisasjon å vare for nesten 10.000 år, før en ny Ishwish ved navnet Jesas kom til makten Jesas manglet den moral og kunnskap som Pelegon hadde, og begynte å herske gjennom makt og kontroll over andre. Han hadde bare hersket i 20 år, før menneskene gjorde opprør imot ham - hvilket utløste en ny krig. Etter å ha levd i tusener av år i fred under Pelegons sivilisasjon av kjærlig styre - ønsket de nå på ingen måte noe mer av krig. Så i antall av hundretusener flyktet de til et nærliggende stjernesystem kjent som Beta Centauri - vekk fra en krig som bragte total ødeleggelse på Jorden.

 

31.000 f.kr. - Atlantis og Mu

Det er få myter og fabler som fanger menneskets forestillinger mer enn historien om det gamle Atlantis. Hvis det virkelig eksisterte, hva skjedde med det, og hvorfor finnes ingen spor etter dets eksistends? Historier og legender har overlevd i århundrer om dette store øykontinent, som skulle ha eksistert mellom hva som idag kalles Afrika og Syd-Amerika. Et sted hvor våre forfedre bodde i et samfunn som var langt mer teknologisk enn dagens - ja, de hadde også utviklet teknikk med reiser i rommet under utenenomjordisk innflytelse. Mange kjenner kanskje Platons beskrivelser av dette øyrike, og forøvrig har Edgar Cayce gitt mange "readings" eller trance-taler om det samme.

Mange teosofiske kilder omtaler samme Atlantis i flere bøker, men også disse kilder er stort sett myter, og tidfestingene her virker også å være noe sprikende.disse.Teosofiens kilder er stort sett myter og gamle indiske/vediske krøniker, og tidangivelsene her virker også noe sprikende - basert på Blawatskys tanker.Teosofiske kilder er i høy grad bygd på clairvoyance , men da dette bygger på mediets astral- eller følelseslegeme, er ofte slike overførte informasjoner sjelden eksakte eller nøyaktige - særlig når det gjelder konkrete historiske tidsangivelser.

I flere kontakter kom Semjase inn på Atlantis, og i disse informasjoner får vi noen andre tidsbestemmelser. Etter den store utvandring til planeter i Beta Centauri området - noen få lyssår fra Jorden, og etter den store destruksjon av livet på Jorden, var det et tidsrom på 7000 år, hvor romreisende unngikk å komme her. Det eneste menneske- liv som fantes, var noen få spredte stammer av noen brunhudete mennesker som bodde i primitive hytter. De var de opprinnelige Jord-innbyggere, som fortsatt var meget uutviklet, og de var av ingen interesse for de stjernereisende.

Borte var teknologien fra Pelegons sivilisasjoner, som hadde hevet menneskets bevissthet til nye høyder. Jorden hadde falt ned i mørke og desperasjon. Lysår borte bodde etterkommere av disse som hadde flyktet fra Jorden for årtusener siden. Her i det såkalte Barnard stjernesystemet i Beta Centauri området, bodde de som etterkommere av den store Pelegon, i fred og harmoni. Blant lederne var en vennlig og generøs Ishwish med navn Atlant. Han var en høy, lyshåret mann av åpenbar Lyriansk herkomst. Hans lyse blå øyne og hans hvite hud, minnet om hans Lyrianske røtter. Han var meget populær, og skjønt livet der var fredfullt og lykkelig, så lengtet han etter å føre sine følgessvenner til en ny verden, hvor de kunne starte et liv fullt av eventyr og vekst. Så det var mange som bestemte seg for å følge med Atlant, og planer ble lagt for en emigrering til Jorden, som var en liten planet som deres forfedre hadde bebodd. Jorden var gjestfri for menneskelig liv, og her kunne de skape en ny verden.

Til å begynne med reiste bare en liten gruppe som fant Jorden primitiv og barsk. Etter søken fant de ut å ville bygge en by på et kontinent ved ekvator - hvor klimaet var godt. Etter å ha levd i harmoni i årtusener hadde deres teknonlogi blitt utviklet til et meget høyt nivå, så på kort tid bygde de ut byen. Snart kom det flere fra hjem-stjernesystemet i Beta Centauri, og på kort tid var kontinentet som hadde navn av deres leder Atlant, befolket og sivilisert. Basert på den nåværende kalender, ville begynnelsen av Atlantis bli rundt 31.000 f.kr. Legender fra dette kontinent finnes fortsatt hos amerikanske indianere, men også hos andre raser som gjennom tiden videreførte historien om det store Atlantis. Menneskene på Atlantis var vennlige, og levde fredelig med innbyggerne på Jorden. Skjønt jordmenneskene var mindre utviklet, var de akseptert i byene, og de fikk jobber og oppgaver, for intet hat eller fordømmelse eksisterte hos disse åndelig utviklede reisende fra stjernene Atlant hadde en kone ved navn Kayatide, som også var ambisiøs og velegnet som leder. Hun hjalp å sprede sivilisasjonen til nye deler av planeten, og grunnla byer rundt det område som vi idag kaller Middelhavet. Disse midre satellitt-byer ble kalt Lille-Atlantis, som levde under den samme fredfulle ånd som resten av Atlantis.

Kayatide hadde en far som het Muras. Han var en mektig leder fra den Lyranske slekt. Etter den vellykkede etablering av Atlantis, kom han til Jorden med tusener av hjelpere for å bygge en by - kalt MU - på den andre siden av planeten. Oppkalt etter sin grunnlegger, vokste Mu til å bli en gigantisk by som sakte spredde seg til andre deler av planeten. Etter mange år ble de mange byer som var under Muras' ledelse, kjent som kongedømmet av Lemuria. Mu lå i området hvor Gobi-ørkenen er idag - et kjempeområde i nordøstre Kina/Mongolia. Etterhvert som Mu utviklet seg, bygde de to undergrunnsbyer som ble kalt Agharta Alpha og Agharta Beta - som lå direkte under Mu. Byene var forbundet med undergrunnsbaner som over hundrevis av kilometer fraktet innbyggerne mellom byene. Senere ble også flere underjordiske tunnelsystemer bygd andre steder på Jorden. Skjønt de fleste av disse tunneler er blitt ødelagt etterhvert, så eksisterer fortsatt noen intakt.

Tusener av års fredfulle liv, frembragte en stor befolkning. Nesten hele planeten var befolket med byer på hvert kontinent, som kunne rose seg av høy livskvalitet med teknologi. Jorden ble kjent som en fredfylt og rolig plass å bo - som tiltrakk seg reisende fra mange steder i galaksen. Pleiadisk historie er ikke helt komplett her, men det er antatt at så mange som åtte forskjellige raser kom til Jorden i dette tidsrom og ble innblandet med Jordens andre raser. Fra stjernen Sirius kom en rase av sorte mennesker som var svært høyt utviklet. De var ikke av den lyranske kjede, men kunne rose seg av et høyt åndelig nivå; de fant det lett å leve i fred med de kunstneriske og kreative mennesker på Atlantis. Andre mennesker kom fra Orion, Vega og Hyadene, som også var etterkommere av de gamle Lyranere. Det var også i dette tidsrom at en fremmede rase ankom og startet kolonier på Jorden - men opprinnelsen til denne rasen er ikke kjent for Pleiaderne. De er av en eldre rase enn Lyranerne, og holdt seg for seg selv og var svært fredelige. Det var disse kolonier som grunnla de asiatiske samfunn på Jorden, - en forskjellig familie av opprinnelse, men nå en del av den stadige blandingen av nye jordmennesker. Jorden var blitt en smeltedigel av raser og farger som bodde sammen i fred og kjærlighet.

 

13.000 f.kr. Arus blir forvist fra Jorden.

Gjennom 15.000 år levde menneskene på Jorden i fred - den lengste periode for noen jordisk sivilisasjon. Dette var en tid med åndelig vekst og utvikling for alle som delte Jorden. Men etterhvert startet problemer; en gruppe av unge vitenskapsmenn var oppsatt på å kontrollere andre. For første gang på tusener av år, var freden truet på Jorden. Men noen mennesker forutså de potensielle problemer, og maktgruppen ble forvist fra Jorden. De flyktet til den nærmest liggende stjerne - Beta Centauri - som er ca.4,3 lysår borte. Her fant de menneskelig liv på en planet, og levde der i eksil. Over to årtusener prøvde disse utviste vitenskapsmenn og deres etterkommere å intrigere og undergrave. Ut fra sitt hat til de Jordiske herskere, planla de å dra tilbake til Jorden for hevn og angrep. De var ledet av en ond Ishwish (innvidd i åndelig innsikt -dvs. også innsikt om bruk av de åndelige krefter negativt - som "sort" magi.) med navn Arus - som hadde som siktemål å ødelegge Atlantis og Mu. De dro tilbake til Jorden ca.11.000f.kr., og slo seg ned i et område som da het Hyperborea - utgjørende det nåværende Florida som dengang lå lenger mot nord - før. En annen gruppe av dem slo seg ned i norden. Herfra gjorde de stadige angrep mot Lemuria og Atlantis.

Oversikt over Jordens fjernhistorie

22millioner år f.kr. Lyranske flyktninger oppdager Jorden som bl.a innrettes som koloni og utvisningssted for deres verste kriminelle.

 

228.000 år f.Kr: Krig i Lyra /Wega systemet utsletter 60% av befolkningen og Asael - en Lyransk leder - flykter til Pleiadesystemet hvor de oppbygger sin nye verden på egnede planeter der.

 

225.000 f.Kr. Pleiadiske "oppdagelsesreisende" finner veien til vårt solsystem, og re-koloniserer Jorden, Mars og Milona/Maldek. De fjerne etterkommere av de opprinnelige kolonisatorer - var åndelig helt degenerert.

 

196.000 f.Kr. Voldsom krig utbryter på de koloniserte planeter i vårt solsystem, Maldek ødelegges helt, Mars forandrer bane og Jorden blir evakuert.

 

178.000 - 100.000 f.Kr. Nye kolonier forsøkes på Jorden.

 

73.345 f.Kr. Pyramidene oppføres med innebygde kosmiske kunnskaper før ødeleggelses-kometens forutsette ødeleggelser. Denne kjempekomet som altså var en "utblåst/utslynget" stor klode fra et fjernt solsystem var inntrenget i vårt solsystem ca. 3000 år i forveien

 

58.000 - 52.000 f.Kr. "Den store plan": ny kolonisering fra Pleiadene av flyktninger som dro vekk fra voldsomme kriger der. Denne ble dog den siste avsluttende krig på planetene i Pleiadene - før den endelige fred som kom noe senere.

ca.52.000 f.Kr. En voldsom krig på Jorden utsletter nesten alt jordisk liv.

 

49.711 f.Kr. Den endelige fred skapes på planetene i Pleiadene

 

48.000 f.Kr. En ti tusen års fredsperiode begynner på Jorden under Ishwishen (åndelig leder) Pelegon - som sammen med tusener tidligere hadde utvandret som flyktninger fra planeter i Pleiadene under den siste voldsomme krigen der, som omtalt over.

 

38.000 f.Kr. Den makthungrige Jesas tar makten etter Pelegon og styrer Jorden under diktatur i 20 år - da en ny voldsom krig bryter ut av dette. Han blir dog fordrevet og må flykte sammen med tusener av sine tilhengere til Beta Centauri systemet. Kun få tusen mennesker overlevde krigen på Jorden.

 

31.000 f.Kr. Atlant - en leder fra "Barnard stjernen" i Beta Centauri systemet - ledet koloniseringen av kontinentet Atlantis og lederen Muras oppbygget "Mu" - sivilisasjonen på den østlige halvkule (i dag: Gobi-området).

 

13.000 f.Kr. Makthungrige vitenskapsmenn under lederen ARUS prøver å ta makten på Jorden, men blir slått tilbake og flykter til Beta Centauri systemet. Vitenskapsmannen Semjasa fremavler genetisk "Adam rasen".

 

11.000 f.Kr. Sivilisasjoner på Påskeøyene og Tiahuanaco i Sør-Amerika oppbygges av utviste giganter fra Lyren-systemet Samtidig som den fra Jorden tidligere "utviste" Arus vender tilbake hit full av hevntanker. Fra sine ytre posisjoner framprovoserer de senere krig mellom Atlantis og Mu

 

9498 f.Kr. Atlantis og Mu utsletter hverandre gjensidig - kun Gobi ørkenen er tilbake av Mu-sivilisasjonen, Atlantis ødelagt tilslutt av et asteroidenedslag. Ellers må man påregne at mye negativitet/misbruk av kosmiske energier var sterkt medvirkende til denne dramatiske karma for hele dette tidligere høy-tekniske kontnent som det finnes så mange myter rundt.

 

9000 f.Kr. Den utenomjordiske rebellgruppe som hadde fremprovosert destruksjonen bebodde ikke direkte krigs/ødeleggelses - områdene. Disse var derfor de eneste "intelligente" (men altså enda uten humanitet) som overlevde denne siste jordglobale destruksjonen. Men noen stammer hadde dog overlevd og disse ble tatt under kontroll av den makthungrige Arus. Men noe senere blir hans sønn Jehovan leder etter at han myrder sin far - Arus - og tar makten over de gjenværende stammer etter destruksjonen.

Han ønsker makt og tilbedelse og utroper seg som "gud og skaper" over de enda primitive jordmennesker. Hovedsakelig 3 grupper overlever Atlantis/Mu destruksjonen:

1: Mennesker rundt Svartehavet (Armus Folket),

2: Stammer i dagens Iran - India - Pakistan, den gang kjent som Aryanere.

3. Gruppe av sigøynere og Hebreer-folk, de sistnevnte hadde samarbeide med Jehovan, hvorfra de skaffet seg makt og kunnskap og trodde seg allerede da å være utvalgte. Av den siste gruppe kom"Abrahams stamme" som Immanuel (Jesus) senere "fremsto" i. Mye av G.T. inneholder kosmisk kunnskap - men visdommen i innholdet er stort sett "esoterisk" (skjult/symbolsk.)

 

8104 f.Kr. Ødeleggelses-kometen skaper kolossale ødeleggelser og "syndefloder" over hele Jorden. Døgnet forandret seg fra 40 timers kretsløp til dagens 24 t

5000 f.Kr. Jehav, sønn av Jehovan, myrder sin far og tar over makten over jordmenneskene. Også han utroper seg som gud over menneskene.

 

1326 f.Kr. Jehav myrdes av sin sønn Arrusem, som tilriver seg makten over Jorden. Men hans to brødre, Ptaah og Salam fratar han senere makten. Arrusem flykter med sine 72.000 lojale underledere og skjuler seg forskjellige steder på Jorden - bl.a. i underjordiske byggverk dypt under pyramidene, som ble bygget samtidig med disse for ca. 73.400 år siden. Herfra forsøker han og hans maktmennesker - de såkalte Bafathene - med sterke mentale krefter å påvirke jordmenneskene med negativ trosreligiøs suggesjon. Jeg tolker informasjonen dithen at disse "er skyld i" eller suggestivt står bak alle de trosreligiøse kriger som har rast på Jorden - ja bare de siste to tusen år har nesten alle kriger vært grunnet på religiøst grunnlag.

Noe senere fratas Arrusem makten av Henn som også ble kalt Jehova av Hebreerne. Denne Pleiadiske maktgruppes senere leder var Kamagol.

 

Ptaah og Salam (og senere Plejos som overtok etter disse) var nå mettet av krig og blodsutgytelser - de besluttet senere å la jordmenneskene utvikle seg fritt - og de forlot etterhvert Jorden og dro tilbake til sine hjemplaneter i Pleiadene.

 

Ca. år 0: Jmmanuel (dette sier "de" var hans korrekte navn - se Matteus 1 - 23, i det nye Testamentet, men han ble senere kalt Jesus) - blir inkarnert på Jorden for å bringe en ny åndelig sannhet frem - men store deler av hans budskap blir fordreid av den senere preste- og kirkemakt. Bl.a. blir hans omfattende lære om reinkarnasjon tatt ut av de opprinnelige skrifter. Jmmanuels inkarnasjon på Jorden ble tidligere bestemt av det Pleiadiske/kosmiske Råd.

 

Ca. 1600 e.Kr. Pleiaderne vender tilbake og bygger skjulte baser i enkelte "utilgjengelige" fjellområder (link om ide på hvordan de lages -jf. bl.a. UMMO-INFORMASJONEN) -

-på Jorden som forberedelse til den "jordmisjon" som skulle komme århundrer senere. Disse baser ble,  dersom de mot noramalt skulle anlegges på overflaten - beskyttet med "magnetiske skjermer" - og derav ikke mulig å oppdage visuellt eller med kjent teknologi uten at man kjenner posisjonen (en av metodene er å lage et frekvensfelt rundt området som "hever" de atomares bølgefrekvenser til "all materien" på basen inn på 4.dimensjonsnivå. Men dette siste er for abstrakt for det normale jordmenneske å forstå.

1942-1965: "Erra-og Dal"- romfolk kontakter Meier i hans barndom (se kunst-bildet under der "Sfath" kontaktet ham under ww2 mens Eduard bare var en smågutt) og ungdom som forberedelse til selve den tøffe hovedoppgaven som skulle starte på 70tallet - den ble faktisk noe fremskyndet ut fra bestemte årsåker.

1975 : Pleiaderne tar kontakt med Meier for å gjøre bl.a. denne informasjonen tilgjengelig.

Det er jo slik at de tidsfjerne opplysninger bare i liten grad kan verifiseres av andre kjente, - samtidige - historiske kilder, og disse opererer i tillegg med andre navn på de personer som har satt "fysiske" spor etter seg i gamle bøker. Eksempelsvis sier de at det "riktige" navn på den i bibelen omtalte Jehova var Henn. Disse Pleiadiske "lærere" (altså her ment Erra-pleiaderne) ser ut til å sterkt vektlegge at alt skal være historisk korrekt, uten tilsynelatende å forstå at "moderne" mennesker heller ikke kan tro "på dem", uten at deres utleggninger blir logisk underbygget også fra andre,uavhengige historiske kilder.

 

 

FOR EN VIDERE GJENNOMGANG MED MER DETALJER, HENVISES TIL BOKREFERATET:

Jordens fjernhistorie i nytt lys

som finnes på samme GALAKTISKE SERVER

hovedsiden

Erra-kontaktene med link til den nordisk språklige base derfra

  • english translation:

  • The Chronology of Earth History

    This chart shows important moments in Earth history based on information from the Pleiadians. Dates are only estimates to show the chronology of events.

  • 22 Million B.C. The first Lyrans come to Earth and colonize.
  • 387,000 B.C. 144,207 Lyrans come to Earth and settle here, forever changing the genetics of Earthman.
  • 228,000 B.C. A Lyran leader named Asael leads 360,000 Lyrans to a new home in the Pleiades.
  • 226,000 B.C. Asael dies and his daughter Pleja becomes ruler. The system is now called the Plejas.
  • 225,000 B.C. Pleja scout ships discover Earth, and colonies are founded here and on Mars and Milona.
  • 196,000 B.C. War breaks out on Earth and its people are evacuated to the Plejas. Forty years later Milona destroys itself and becomes the asteroid belt. Mars is thrown out of orbit and all life is gone.
  • 116,000 B.C. For the past 80,000 years several small colonies have been tried by the Lyrans-mostly exiled criminals.
  • 71,344 B.C. The Great Pyramids are built in Egypt, China, and South America by Lyrans.
  • 58,000 B.C. The Great Plan. The Pleiadians build a great society on Earth that lasts for almost 10,000 years.
  • 48,000 B.C. Ishwish Pelegon comes to Earth and builds a wonderful society that lasts for around 10,000 years.
  • 31,000 B.C. Atlantis is founded by a man named Atlant, who comes with his people from the Barnard Star system.
  • 30,500 B.C. The great city of Mu is founded by Muras, the father of Atlant's wife, Karyatide. His empire is sometimes called Lemuria.
  • 30,000 B.C. The black race comes from Sirius.
  • 16,000 B.C. Arus is exiled from Earth for trying to start wars. He hides out with his followers in the Beta Centauri star system.
  • 14,000 B.C. Arus and his men return to Earth and settle in Hyperborea, which is the current location of Florida.
  • 13,000 B.C. The scientist Semjasa, the second in command to Arus, creates two Adams, who bear a child named Seth. This becomes the legend of Adam and Eve.
  • 11,000 B.C. Arus II attacks the Sumerians, who flee into the mountains.
  • 11,000 B.C. A group of ETs of unknown origin arrive, led by a leader named Viracocoha, who controlled the city of Tiahuanaco. His base was on an island named Mot. He provided the inhabitants of Easter Island the tools to build the strange statues there which represent him.
  • 9500 B.C. The Pleiadians cause the old spirit-form from Lahson to come to Earth - later the incarnation of Meier.
  • 9498 B.C. Atlantis and Mu destroy each other and ruin the planet. The air is not breathable for 50 years. All survivors are driven underground.
  • 9448 B. C. Jehovan, the third son of Arus II, takes over the three remaining tribes left on Earth and becomes the ruler.
  • 8239 B. C. The Destroyer Comet passes closely by Earth and causes the Atlantic ocean to part.
  • 8104 B.C. The Biblical Flood.
  • ca.6000 B.C. Venus is pulled out of its orbit around the planet Uranus by the Destroyer Comet and is in orbit around the sun.
  • 5981 B.C. The Destroyer Comet comes close to Earth, causing great destruction. It also changes the orbit of Venus.
  • 4930 B.C. The Destroyer Comet once again passes close by Earth, causing tidal waves of destruction.
  • 5000 B.C. Jehav, the son of Jehovan, takes over rulership.
  • 1500 B.C. The Destroyer Comet passes by Earth, causing the Santorini Volcano to erupt. It also pulls Venus into its current orbit around the sun.
  • 1320 B.C. Jehav is murdered by his son, Arussem, who has two sons named Salem and Ptaah.
  • 1010 B.C. Arusseam is driven out of power by his sons and hides out under the Great Pyramid with his followers. They call themselves the Bafath. This rest of this chart shows important moments in Earth history after procreating the spirit-form of Jmmanuel to carry on the teachings of creation.
  • 32 A. D. Jmmanuel is crucified on the cross. (se evt. TALMUD JMMANUEL under hovedsiden for GALAKTISK INFORMASJONSSERVICE)
    •

    mainpage